Funnene på grønlandsisen viser hva som foregikk i Europa helt tilbake til middelalderen. Særlig innen myntproduksjon.
Dette kan spores i iskjerner forskerne har hentet ut fra Grønlandsisen. Det forklarer Christine Solbakken, kommunikasjonssjef i NILU – Norsk institutt for luftforskning.
– Dette går mange, mange hundre år tilbake i tid. Hvis man sammenligner med middelalderhistorie ser man hvordan særlig kriger gjør at myntproduksjonen går opp. Da skal for eksempel soldater betales.
For å lage mynter måtte det utvinnes sølvmalm med bly. Forskerne har også kunne se når produksjonen går ned.
– For eksempel ved pest går utvinningen ned. Da er det krisetider. Det er mindre forurensning på gang, rett og slett. Dette kan man se i disse iskjernene, sier hun.
TO STUDIER: Forskere driller i isen på Grønland i jakt på spor av Europas historie.
Foto: Joe McConnell / DRI– Det som skjer i Spania påvirker lufta her
Myntproduksjonen i Europa førte altså til forurensning av bly. Som kjent går forurensning med lufta, og krysser landegrenser og hav. Det gjorde den også før i tiden.
– Blyforurensningen har blitt ført med atmosfæren nordover, og avsatt i grønlandsisen. Det som foregikk i Spania, på den iberiske halvøy, hadde noe å si for Grønland og mest sannsynlig også for luftkvaliteten i Norge. Slik er det fortsatt i våre dager, forklarer Solbakken.
Selv med opp- og nedturer over tid, blant annet som følge av pestepidemier, viser studien at økningen av blyforurensning i Arktis de siste 1500 årene har vært eksponentiell.
Forskerne har funnet en økning av arktisk blyforurensning på 250 til 300 ganger fra starten av middelalderen i år 500, og frem til 1970.
– Så begynte man å iverksette avdempende forurensningspolitiske tiltak på begynnelsen av 70-tallet, og siden da har blyforurensningen i det arktiske isdekket falt med mer enn 80 prosent. Likevel er blynivåene nå mer enn 60 ganger høyere enn de var ved starten av middelalderen, sier Nathan Chellman, doktorgradsstudent ved DRI og medforfatter på studien, ifølge Nilu.no.
– Veldig spennende
I den nye tverrfaglige studien publisert i «Proceedings of the National Academy of Sciences» har forskere fra NILU deltatt.
Det har de gjort sammen med blant andre Desert Research Institute i Nevada, Universitetet i Oxford, Københavns Universitet og universitetet i Rochester
PRØVER: Joe McConnel, som er hovedforfatter av studien, og hans PhD-student og medforfatter Nathan Chellman. De ser på prøver av isen.
Foto: DRIStudien er den andre av to. I den første rapporten hadde man færre iskjerner å basere seg på, fra et mye mindre område.
– Den nye studien er en videreføring, og et mye større studie, sier Solbakken.
NILU har kontorer i Oslo og på Framsenteret i Tromsø. To forskere fra NILU, Andreas Stohl og Sabine Eckhardt, har deltatt i studien.
– Våre forskere synes dette er veldig spennende, fordi det er et eksempel på ekstremt tverrfaglig forskningssamarbeid. Det er ikke ofte atmosfæreforskere blir dratt inn i historiske studier. De synes dette er kjempeinteressant, og veldig artig å få lov å være med på.
LES OGSÅ:
