Ulike land bruker 120 milliarder kroner på å sikre atomsøppel i Nordvest-Russland.
– Pengene må brukes riktig
Særlig for befolkningen i nord er det viktig at pengene brukes riktig, sier leder for den norske riksrevisjonen, Jørgen Kosmo.
– Dette er jo først og fremst av interesse for befolkningen i Nordområdene, men også av interesse for storting og regjering. Det er viktig for å se om vi har lyktes med de investeringene vi har gjort og om dette er en farbar vei også i framtida, sier han.
Skal bruke 20 milliarder
Nedslitte kjernekraftverk, rustne atomubåter, atomdrevne fyrlykter og enorme mengder brukt kjernebrendsel fra ubåt-flåten. Slik så trusselbildet ut da Norge i 1995 gikk med i et internasjonalt samarbeid for å bedre atomsikkerheten på Kola-halvøya.
Stortinget bevilget 1,2 milliarder kroner til spleiselaget. Totalt skal det brukes 20 milliarder dollar på Kola. Nå vil både Russland og Norge finne ut hvordan pengene brukes.
– Derfor tok jeg det opp med min russiske kollega Sergej V. Stepashin da vi nylig var på møte i Moskva. Der fikk jeg positiv respons fra ham på dette, sier Kosmo.
Norge og Russland har nylig avslutta en felles pararell revisjon på fiskeriforvaltninga i Barentshavet. I første halvdel av 2008 starter en pararell revisjon av atomsikkerhetsarbeidet.
– Vi er jo opptatt av at de pengene er brukt og investert på en riktig måte.
Avviser Bellonas beskyldninger
Per-Einar Fiskebeck hos Fylkesmannen i Finnmark, leder det norske arbeidet på Kola. Pengebruken er under full kontroll, forsikrer han. At penger til atomsikring havner i lommene til kriminelle, noe Bellona tidligere har antydet, avviser Fiskebeck.
– I våre prosjekter har vi ikke hørt om det, og heller ikke vært i nærheten av slike problemstillinger.
