– Man blir jo overrasket når dyr blir så gamle. En del skjell kan jo bli opp mot 500 år. Men når virveldyr blir så gamle, var det en overraskelse, sier professor Jørgen Schou Christiansen ved UiT Norges arktiske universitet.
Han er en av forskerne som har deltatt i et stort forskningsprosjekt om håkjerringa som publiseres som forsidesak i magasinet Science på fredag. Dessuten ligger det an til oppslag i aviser som New York Times, Wall Street Journal og National Geographic.
- LES OGSÅ:
Mystisk dyr
Håkjerringa er et av havets mysterier, og man vet ikke så mye om den.
– Man vet nesten ingenting. Tidligere trodde vi at vi visste nok til å klassifisere den som en nær truet art, før vi fant ut at vi nesten ikke visste noe om den, sier Christiansen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Dagens dyr kan nesten ha møtt Columbus
Tidligere har forskerne undersøkt hva håkjerringa spiser. Nå har forskergruppen undersøkt alderen til haifisken. Og resultatet var oppsiktsvekkende.
– Vi har hele tiden visst at de nok blir 100-200 år. De nye undersøkelsene viser at de kanskje kan bli helt opp til 510 år gamle, sier Christiansen.
Med andre ord, dersom Christoffer Columbus hadde vært så heldig å se en nyfødt håkjerring da han seilte til Amerika i 1492, kunne dette dyret ha levd helt til 2002.
– Det er en del usikkerhet rundt resultatetene, men vi kan fastslå at de i hvert fall kan bli 270 år gamle. De største mener vi kan bli helt opp mot 510 år gamle, sier forskeren.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
(Artikkelen fortsetter under)
Undersøkte øyelinsen
Forskningsprosjektet har pågått i 14 år, og dyrene har blitt fanget på Grønland. Noe av utfordringen har imidlertid vært at håkjerring ikke har benvev som annen fisk.
– Vi måtte bruke andre metoder, og da har vi sett på øyelinsen. Det er et hardt vev som registrerer miljøet fra den gangen haien ble født. Ut fra det kan vi aldersestimere håkjerringa, forteller Christiansen.
Det har vært forskere i Århus i Danmark som har hatt jobben med å undersøke vevet fra øyet. Her er de eksperter på å måle såkalt radiokarbondatering, som er en vanlig metode innenfor arkeologien for å anslå alder. Da kom det fram at håkjerringa også speiler dramatiske historier fra mange år tilbake.
– På slutten av 50- og 60-tallet gjorde USA og Sovjetunionen en del prøvesprengninger. Nedfallet fra radioaktivt karbon ser vi helt tydelig i øyelinsen til dyrene som er født i dette tidsrommet, forteller Christiansen.