Kan sideroret på ulykkesflyet ha vært skadet av vinden, og senere blitt ødelagt av turbulens? Kanskje, mener flyger.
Tidligere flyger Ole Martin Rønning fra Hammerfest har selv opplevd å få sideroret ødelagt av vind på rullebanen. Han mener at dersom Widerøe-flyet var påført en skade før det tok av fra Berlevåg, kunne den kraftige turbulensen ved havaristedet vært nok til å bryte flyet ned.
Turbulensen sentral
Rønnings teori støtter de deler av de foregående havarikommisjonenes konklusjon som sier at den kraftige turbulensen var sentral i havariforløpet.
Rønning tar imidlertid avstand fra de samme kommisjonenes
antydning om at kapteinens medisinbruk eller helse skulle ha noen betydning for ulykken. Tidligere vitner i de pågående Mehamn-høringene har gjort det samme.
Ole Martin Rønning mener også det er feil at gal rorbruk hatt betydning for ulykkesforløpet.
– Jeg har sett radarutskrifter som viser at flyet på
ulykkestidspunktet var nede i en hastighet som tillater en
hvilken som helst rorbruk, sier han.
Mistet sideror to ganger
Ole Martin Rønning er innkalt som vitne til granskningskommisjonen fordi han som dykker ledet dykkearbeidet om bord på redningsskøyta «Hjelm Waage» etter ulykken. Han er
imidlertid også radarekspert og tidligere privatflyger.
Selv la han vekt på to uhell han selv har opplevd som flyger. To ganger har han opplevde å miste sideroret på sitt enmotors Piper-fly. Den ene gangen skjedde det i lufta, den andre gangen på bakken. Begge gangene var årsaken kraftig vind.
– Da jeg fikk roret ødelagt på bakken, var det fordi jeg snudde halen på flyet opp mot vinden mens roret hadde utslag til siden, fortalte Rønning. Den kraftige vinden flerret roret av halefinnen.
Umulig å oppdage
Overfor granskingskommisjonen lanserte Rønning en teori om at en lignende skade, men av mindre omfang, kan ha svekket rorkonstruksjonen på Twin Otter-flyet så mye at turbulensen ved Omgang brøt flyet ned.
– En eventuell slik skade ville ikke flygerne hatt mulighet til å oppdage før de tok av, sier Rønning til NTB.