Falleferdige fjøs er en nasjonal utfordring

Over hele landet står ubrukte fjøs i forfall som eierne har ikke råd til å rive fordi det er for kostbart. Frede Ousland er en av dem som eier en fjøs han ikke blir kvitt.

Frede Ousland foran sin forfalne fjøs

Frede Ousland vil ikke bruke 60 000 kroner på å rive fjøsen som står og forfaller.

Foto: Laila Lanes / NRK

Frede Ousland står i lia like ovenfor E6 i Kåfjord kommune, noen kilometer fra kommunesentret Olderdalen. Her eier han en eiendom, men huset brant ned før jul så bare den gamle fjøsen står igjen.

Fjøsen er i elendig forfatning, deler av veggen er falt ut, låvebrua er råtten og farlig å bevege seg på.

– Her detter det fra hverandre, det er ikke mye å redde her, sier han og bryter lett løs en bit fra låvebrua.

Frede Ousland foran fjøsen

– Her detter det fra hverandre, det er ikke mye å redde her, sier Frede Ousland om fjøsen i Olderdalen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Han vil gjerne ha den fjerna, og har spurt brannvesenet i kommunen om å bruke det som brannobjekt. Men det har ikke vært aktuelt.

Han har fått et kostnadsoverslag som sier at det vil koste 60 000 kroner å rive fjøsen og fjerne resten. Uten at han får noe hjelp, er det ikke aktuelt å bruke penger på dette, sier han.

– 60 000 for å rive det uten at det har verdi for meg, det ser jeg ikke helt nødvendigheten med, så derfor blir den stående, sier han.

Derfor mener han at Kåfjord kommune må ta grep – for dette er ikke den eneste gamle fjøsen her i området.

– De står jo overalt i bygda her, her er fullt av både låver og hus.

Tusenvis av gamle fjøs

Og Ousland er ikke den eneste grunneieren som har dette problemet.

Tusenvis av gamle fjøs står omkring i hele landet og forfaller. Mange av dem er en del av et arveoppgjør, etterkommere som har fått disse gamle bygningene fra sine foreldre eller besteforeldre, sammen med en bolig som i noen tilfeller brukes som fritidseiendom.

Ifølge Statistisk sentralbyrå sto hver femte landbrukseiendom med bolighus ubebodd i 2016.

I fjor fantes det vel 30 000 landbrukseiendommer som er fraflytta eller bare blir brukt som fritidsbolig.

Store kostnader med å rive

Det er grunneiers ansvar å ta vare på eller rive sine bygninger, også når de blir gamle.

Mange ønsker å rive, men det er ikke ingen enkel affære – og det kan koste dyrt.

– Det er være utfordrende å få fjerna disse, sier landbrukssjef i Kåfjord, Birger Olsen.

Svein Leiros og Birger Olsen

I Kåfjord finnes minst 20 gamle fjøs som står of forfaller, det er viktig at de sikres, sier ordfører i Kåfjord, Svein Leiros og landbrukssjef Birger Olsen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Eventuelt miljøfarlig avfall som eternitt, takpapp, asbest og annet, må leveres til godkjent søppelmottak. Som privatperson kan man levere dette kostnadsfritt, men mange velger å hyre inn bedrifter til å ta jobben, og de må betale for å levere miljøfarlig avfall.

– Erfaringsmessig koster fjerning av slike gamle fjøs med grunnmur rundt 100 000 kroner, sier Olsen.

Det er heller ikke aktuelt å brenne ned mange slike fjøs. Og skal det brukes som øvingsobjekt for brannvesenet, slik Ousland har bedt om, må miljøfarlige byggematerialer rives og fjernes, sier Olsen.

– Bygget bør dessuten ha nytteverdi som øvingsprosjekt for brannvesenet, man vil gjerne ha en effekt og ikke bare et bål, sier han.

Et sikkerhetsproblem

Når man kjører langs veiene, blant annet i Kåfjord, kan man ikke unngå å legge merke til dette. Bare i Kåfjord finnes minst 20 slike gamle fjøs. Ordfører i Kåfjord, Svein Leiros, er klar over situasjonen. Han og landbrukssjef Olsen snakker mye om dette.

Sammen med landbrukssjefen og ordføreren befarer vi en slik. På Skattvoll i Kåfjorddalen finnes flere slike fjøs, her står de ikke langt fra hverandre og vitner om livet slik det ble levd før, da alle hadde sine små jordlapper og noen kyr og sauer i fjøsen.

Også et gammelt bolighus står og forfaller, også de innebærer et problem, men blir oftere tatt vare på til fritidsbolig.

Skatval i Kåfjord, flere gamle fjøs

På Skattvoll i Kåfjorddalen står mange gamle fjøs og forfaller, og også et gammel bolighus som også kan bli et problem. Men bolighusene blir oftere tatt vare på som fritidsbolig.

Foto: Laila Lanes / NRK

Fjøsene er ikke bare skjemmende for omgivelsene, de blir også en sikkerhetsrisiko etterhvert. De kan tiltrekke seg barn, og de kan skade omgivelsene hvis det blir sterk vind.

På denne fjøsen er vinduene bare svarte hull, takplatene er løse og det ligger gammelt materiale rundt omkring som har falt ned, og lemdøra har falt ut.

– Her ser man takplatene er løs, det er stålplater, så hvis vinden kommer så er det jo farlig for de som måtte bli ramma, sier Olsen og peker.

– Ja, en vinterstorm her, hvis det ikke blir lukka, gjør jo dette til et vindfang, vinden tar fort tak i det her og hiver det omkring, supplerer Leiros.

Kommunen kan pålegge grunneier at bygningen skal sikres, med at den stenges eller lukkes, eller at den fjernes hvis den er i så dårlig forfatning at det er nødvendig.

Det har Kåfjord kommune gjort i noen tilfeller, men pålegg har ikke blitt fulgt og det har vært vanskelig å følge det opp.

Vil ha et nasjonalt prosjekt

Nå vil ordfører Svein Leiros ha en dugnad med offentlig finansiering for å få fjerna en del av de gamle nedfallsfjøsene som står omkring.

– Det er et så stort samfunnsproblem, her må myndighetene komme på banen, man bør få på plass et nasjonalt prosjekt som grunneierne kan søke penger fra, sier han.

Han vil ha en dugnad som «Skrotnisseprosjektet» som Fylkesmannen i Troms satte i verk for noe år siden, der målet var å få fjerna skrot og avfall på eiendommer i fylket.

Fylkesmann i Troms, Elisabeth Vik Aspaker, ser også problemene med de gamle fjøsene.

– Alle vi som kjører langs landeveien ser at det står fjøs til nedfalls, og det er farlig for både dyr og mennesker, sier hun.

Hun har fått en telefon fra Svein Leiros og er åpen for å bidra, selv om fjøsene eies av noen som er ansvarlig for dem.

– Vi må se hva vi i fellesskap kan gjøre, sier hun.

Da fylkesmannen satte igang med opprydding i det såkalte Skrotnisseprosjektet, bidro fylkesmannen med skjønnsmidler.

– Men det forutsetter at kommunene er enige om at vi skal bruke skjønnsmidler til dette, sier hun.

Hun åpner også for å gå i dialog med nasjonale myndigheter for å få drahjelp fra departement eller direktorat.

Så kanskje får Frede Ousland hjelp med å bli kvitt fjøsen – etter hvert.