Arctic Frontiers: – Islandsk utfordring gjør oss bedre

I det offentlige ordskiftet har opptakten til tiårsjubileet til nordområdekonferansen Arctic Frontiers vært preget av diskusjonen om Reykjavik er i ferd med å ta over for Tromsø som den mest initiativrike arktiske hovedstaden.

Det er til Reykjavik og den islandske konferansen Arctic Circle den franske presidenten François Hollande drar for å diskutere arktiske spørsmål. Det er til Reykjavik Tyskland sender en delegasjon på 40 personer etter direkte invitasjon fra den islandske presidenten Olafur Ragnar Grimsson.

– Agendaen fra Island burde vært satt av Norge, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre da han en måned senere talte på Universitetet i Tromsø, ti år etter at han lanserte nordområdesatsingen fra samme talerstol.

– Mer relevante

25. januar åpner utenriksminister Børge Brende (H) den tiende Arctic Frontiers- konferansen. Nok en gang er det duket for både norsk og internasjonalt minister-rush til Tromsø for å snakke om muligheter og utfordringer i Arktis.

Konferansesjef Ole Øvretveit tar den islandske utfordringen med ro.

– Jeg er ikke enig i beskrivelsen av at Reykjavik har tatt over hegemoniet. Vi drar omtrent like mange folk som Reykjavik, men vi drar mer relevante folk til Tromsø. Vår konferanse er mye mer forskningsbasert og har slik sett en annen og større kredibilitet, sier Øvretveit til NTB.

Han mener Arctic Circle viser at det er en stor og voksende interesse for arktiske spørsmål.

– Det er positivt. Konferansen i Reykjavik har gjort at vi også er blitt bedre. Når både Arctic Frontiers og Arctic Circle vokser, er det plass til to store arenaer der de store arktiske spørsmålene diskuteres, sier konferansesjefen.

• Mener Støre har lykkes med satsing på nordområdene
• Havstrømmer en kilde til søppel i Arktis

Sterkere prioritet

Ole Øvretveit mener det er distinkte forskjeller mellom den norske og den islandske toppkonferansen for Arktis.

– Det viktigste for oss er at Arctic Frontiers er den mest sentrale arenaen for de mest relevante aktørene i Arktis. Arctic Circle har vært flinkere til å gi en arena til de landene som ønsker å spille en rolle i Arktis. Vi har en sterkere prioritet og talerne må passe inn i vår tematikk, sier Øvretveit.

Arktisk råd-markering

Hovedtemaet under årets konferanse er det samme som for ti år siden, «Industri og miljø». I januar 2007 kom 400 deltakere til konferansen. I fjor var det 1.500 deltakere, og påmeldingen fram til nyttår ligger godt over fjoråret.

På ti år har også konseptet i Tromsø utviklet seg fra en ren todeling mellom politikk og vitenskap til også å favne næringsliv og kommende beslutningstakere i Arctic Frontiers Young.

Åpningsdagen er satt av til å markere at det er 20 år siden åttelandssamarbeidet Arktisk råd ble innstiftet.

(NTB)