Må ta blodprøver ved lunsjbordet og utsettes for alvorlig helsefare

Et landsomfattende tilsyn viser at ambulansearbeiderne har svært kritikkverdige arbeidsforhold. Kummerlige forhold på stasjonene gjør at de ansatte unødig utsettes for alvorlig smitte.

Ambulansestasjonen i Tromsø, ambulansearbeidere

KNEKKEBRØD OG BLODPRØVE: Her øves det på å legge inn nåler og spises lunsj samtidig på grunn av plassmangel og tilstanden på resten av stasjonen. Den siste tiden har vi blitt kjent med ambulanselivet i Tromsø i serien 113 på NRK1.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

Ambulansearbeider Finn Olav Lind (37) sitter knapt en halv meter fra de til sammen 50–60 pasientene han ukentlig passer på bak i ambulansebilen.

Det er trangt, men han skal komme tett på den syke for å hjelpe.

Oppkast, blod og smitte har derfor kort veg til Finn Olav Lind og kollegene.

Han følger dem langt innenfor sykehusets vegger før han returnerer og parkerer bilen i på ambulansestasjonen, som ligger like ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.

På grunn av smittefaren skal det derfor skilles mellom «ren «og «uren» sone på ambulansestasjonen, sånn som på et sykehus.

Et landsomfattende tilsyn viser at ambulansearbeiderne har svært kritikkverdige arbeidsforhold.

– Situasjonen er ikke heldig, sier ambulansearbeider Finn Olav Lind.

Likevel er det lite som minner om sykehus på ambulansestasjonen i Tromsø.

– Vi må få øvd, selv om det ikke er deilig å nyte lunsjen sin mens de øver på å ta blod. Vi må bruke alle krikene og krokene vi kan, sier ambulansearbeider Finn Olav, som også sitter i styret for Ambulanseforbundet i Delta.

Til sammen har UNN fått 77 pålegg av Arbeidstilsynet, som beskriver feil eller mangler ved de 8 ambulansestasjonene som tilhører sykehuset.

Det landsomfattende tilsynet har avdekket at ambulansearbeidere over hele landet risikerer egen og andres helse på grunn av feil eller mangler på stasjonene. Arbeidstilsynet sier tilstanden gjennomgående er for dårlig, og krever umiddelbare tiltak på systemnivå.

Ambulansearbeiderne har ropt varsku før om at de mangler uniformer og må vaske klærne selv. Men det gir bare et lite innblikk i hverdagen, sier Finn Olav, og viser fram hele arbeidsplassen.

Ambulansebiler i garasje Tromsø

SPYLES: Blod og oppkast etter endt oppdrag spyles ned i sluken på garasjegulvet, og sjansen er stor for å få smitte på klær eller sko.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

Tråkker i bakterier, smuss og spylevann

Stasjonen i Tromsø ble bygget for å romme 24 personer da den sto ferdig i 1998, men i dag er de cirka 50 fast ansatte. Med hospitanter og vikarer er de nærmere 80.

Det er kun én tilgjengelig håndvask i garasjen når ambulansebilen har parkert. Blod eller oppkast spyles ut av bilen, ned på garasjegulvet og ned i sluken.

Fordi vaskerommet ved garasjen er en historie for seg selv, må de etter endt oppdrag vandre opp trappen og gjennom hele stasjonen før de får skiftet ut tøy med søl eller smitte i garderoben.

Vaskerom, Finn Olav Lind

VASKEROMMET: Ligger vegg i vegg med garasjen, og tanken er at det skal være mulig å vaske seg etter oppdrag. Her står en håndvask og to vaskemaskiner, men bare én maskin virker.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

– Får vi væske på uniformene inn i garderobeskapet kommer det fort i kontakt med annet tøy. Det er snart å bli smittet av det. Man får i alle fall godt immunforsvar av å jobbe her, sier Finn Olav.

Private, rene og brukte arbeidsklær oppbevares om hverandre i skapene. De fleste har kun ett klesskift. Når det ene klesskiftet vaskes på vaskeri er det fare for at det kommer bort eller at det ikke er på plass når det skal brukes. Noen vasker derfor klær hjemme. I garasje rengjøres utstyr og biler innvendig. Samme vaskebøtter brukes til ulik rengjøring. Det er ikke rutiner for vaksinering og det er registrert endel korttidsfravær på grunn av infeksjoner. Det er ikke gjennomført kartlegging og risikourdering av biologisk helsefare.

Fra Arbeidstilsynets rapport, Tromsø

Tuberkulose, hepatitt og multiresistente bakterier

I andre etasje, der garderober og oppholdsrom ligger, er det overfylt. Hvert hjørne rommer et skap. Sko stables i høyden. I damegarderoben er det kun én dusj og ett toalett.

Det flyter, og alle må dele, sier Finn Olav. De er godt vant med å strekke seg. Som da de i frustrasjon startet ombyggingen av vaskerommet selv, på tross av at de har langt viktigere ting å holde på med, forteller han.

Damegarderobe, ambulansestasjon Tromsø, Finn Olav Lind

DAMEGARDEROBEN: Da stasjonen ble bygget var det en kvinnelig ansatt. I dag må cirka 30 kvinner dele på en dusj, ett toalett, og 17 garderobeskap.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

– Vi prøver å få et visst system på det med private sko her og arbeidssko ute i gangen. Men det fungerer ikke. Vi er så mange at det ikke er plass. Vi prøver så godt vi kan, men har nok gitt litt opp, sier han.

Uniformer er mangelvare og rent og skittent tøy blandes, blir borte eller tas som nevnt med hjem for å vaskes. Finn Olav har selv en liten datter hjemme.

– Det er på ingen måte forsvarlig, sier han.

Og det er heller ikke i tråd med forskriftene.

Olaug Iren Fossbakk er tilsynsleder ved Arbeidstilsynet i Troms og har selv besøkt de 8 ambulansestasjonene i fylket. Hun oppsummerer de 77 påleggene slik:

– De ansatte er utsatt for biologiske faktorer som smitte av tuberkulose, multiresistente bakterier eller hepatitt. Den psykiske belastningen tilsier at de er mye utsatt for vold og trusler som kan medføre betydelig fysisk og psykisk belastning. De er utsatt for tunge løft som gir slitasje, muskel- og leddplager, sier Fossbakk.

Treningsrom, ambulansestasjon Tromsø

TRENINGSROM: Dette er rommet ambulansearbeiderne har tilgjengelig for trening på livreddende øvelser.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

Frykter ambulansearbeidere sprer sykdommer

Hun beskriver likevel smittefaren de ansatte er utsatt for som det mest alvorlige fordi de risikerer å ta med seg smitten hjem til familiene sine.

– Vi var klar over at det ville bli noen funn, men vi trodde det var gjort mer på forhånd. Det er også en risiko for at de blir oftere smittet i fremtiden med tanke på multiresistente bakterier. Dette ser vi ikke er på plass, og det kan påvirke både pasienter og familielivet til de ansatte, sier Fossbakk.

I Tromsø har ambulansearbeidere allerede vært borte fra jobb på grunn av infeksjoner, heter det i rapporten derfra.

Sykefraværet har i perioder det siste året vært opp mot 12 prosent. De ansatte forteller at fem av kollegene har operert en skulder i løpet av de siste årene.

Ambulansestasjon Tromsø, garasje

GARASJEN: Den er bygget for fire, men må i dag romme seks. To biler må derfor parkere ute. Det betyr ofte frossen bil og utstyr når alarmen går, og ansatte forteller at de har kastet ødelagte medisiner verdt titusenvis av kroner.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

– Det er pasienten som taper

De vanskelige arbeidsforholdene for ambulansepersonell har, ikke bare ved UNN, men ved ambulansestasjoner over hele landet, vært kjent gjennom flere år.

Det landsomfattende tilsynet bekrefter dette: Ambulansearbeidere mangler verktøy, kontroll og rutiner, særlig når det kommer til smittevern, og det i en slik grad at det overrasket inspektørene.

Både Ambulanseforbundet og lokale tillitsvalgte håper nå på drahjelp fra Arbeidstilsynet for å få ryddet opp, sier Ola Yttre, leder i Ambulanseforbundet Delta.

I juli i fjor forlangte han et umiddelbart krafttak fra ledelsen ved UNN og andre ambulansetjenester med de samme utfordringene. De ansatte forteller også at de gang på gang har tatt det opp med sine overordnede, uten å bli hørt.

Kantine ambulansestasjonen Tromsø

BEREDSKAP DØGNET RUNDT: Ambulansestasjonen er bygget for 24, men i dag jobber 80 personer under samme tak. De som er på vakt har ett felles oppholdsrom, men avisene er sagt opp for å spare penger, forteller Finn Olav Lind.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

– Det er økonomien i helseforetakene som legger premissene og styrer. I dag mangler de nasjonale retningslinjene. Bilene og uniformene er like, og det er krav om at du skal ha lik utdannelse. Ellers er resten opp til det enkelte helseforetaket. Det betyr store forskjeller, og det tapende leddet er til sist pasienten. Det er kjempetragisk, sier Yttre.

Ambulansestasjon Tromsø

VEGG I VEGG MED SYKEHUSET: – Det meste har latt vente på seg. Det er vel litt sånn ute av syn – ute av sinn, sier ambulansearbeider Finn Ove Lind, om tilstanden på stasjonen.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

Arbeidstilsynet: – Her må noe gjøres fort

På bakgrunn av undersøkelsen har Arbeidstilsynet allerede tatt kontakt med Helsedirektoratet, forteller koordinator for det landsdekkende prosjektet Edle Utaaker.

– Men her må det gjøres noe fort. Vi har også dialog med de regionale helseforetakene og er i ferd med å informere sykehusdirektørene. Noen steder finnes det ikke rutiner eller de følges ikke. Det vil koste, og det er helt klart en økonomisk side ved å få dette på plass, sier Utaaker.

I løpet av året vil alle resultatene fra undersøkelsene presenteres for hele Sykehus-Norge i en samlet rapport.

– Når det gjelder arbeidstøy og risiko for smitte er funnene mer alvorlige enn vi hadde tenkt oss. Ambulansearbeiderne gjør en veldig viktig jobb for samfunnet vårt. De er utsatt for smitte, vold, trusler og tungt fysisk arbeid samtidig som det over hele landet er store mangler når det kommer til å forebygge det de er utsatt for, sier Utaaker.

Hun sier at dette må helseforetakene rydde opp i så fort som mulig.

I Tromsø har ledelsen ved UNN fått frist til 1. april.

Klinikksjef ved UNN, Jon Mathisen

KJENT PROBLEM: Klinikksjef ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Jon Mathisen sier ledelsen er har kjent til problemene, men har sett seg nødt til å prioritere pasientsikkerhet foran arbeidsmiljø.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

– Vi har tatt tak i det

Klinikksjef ved UNN, Jon Mathisen sier de allerede har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser sammen med ansatte og verneombud.

– Jeg forstår veldig godt de ansattes frustrasjon. Det er frustrerende også for oss i ledelsen som ser at vi ikke har fått alt på plass. Det har ikke vært mulig å prioritere dette tidligere, men nå ligger alt til rette for at de kortsiktige tiltakene kan bli gjort. Jeg skal gjøre hva jeg kan for at det skjer, sier Mathisen.

Han sier ambulansearbeiderne har tilgang til garderober og soverom i det gamle pasienthotellet like ved, og at de også har tilgang til innvendig vask og desinfisering av biler i den nye garasjen der de overleverer pasienter på sykehuset.

Han sier han har kjent til utfordringene over år, men at det først var da vaskerommet på ambulansestasjonen havarerte at situasjonen virkelig ble belyst.

– Det har vært en gradvis utvikling etter hvert som ambulansestasjonen har vokst og arealene har blitt mer slitt, men det var havariet på vaskerommet som belyste saken. Vi har vært enig med de ansatte om at her må noe gjøres, men har ikke lyktes med å komme opp i prioriteringene i forhold til andre viktige prosjekter i UNN.

– Hvorfor prioriteres det ikke?

– Pasienter og pasientsikkerhet skal prioriteres foran et godt arbeidsmiljø. Det er kanskje en av årsakene, uten at jeg skal spekulere mer i det. Det er en samlet ledergruppe som må prioritere dette innenfor allerede stramme rammer.

– Er ikke ambulansearbeidere som bærer smitte et spørsmål om pasientsikkerhet?

– Ja, absolutt. Derfor løfter vi det opp og skal gjøre noe med det, men ting tar tid.

Ledelsen ved UNN arbeider med en tiltaksliste og en plan for opplæring som skal presenteres for vernetjenesten før det sendes til Arbeidstilsynet 1. april.

Finn Olav Lind

YRKESSTOLTHET: – Vi har jo yrkesstolthet, men å arbeide under slike forhold er krevende. Det går på helsa løs, sier ambulansearbeider og fagforeningsrepresentant Finn Olav Lind.

Foto: Inghild Eriksen/NRK