To dager etter 17. mai skal saka igjen diskuteres. Sju kvinner vil stå sentralt når avgjørelsen faller, om gruvedriften skal gjenopptas i Svea og Lunckefjell.
De sju er: Næringsminister Monica Mæland og ekspedisjonssjef Mette I. Wikborg som leder Eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet, styreleder Annette Malm Justad og administrerende direktør Wenche Ravlo i Store Norske, statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen og sysselmann Kjerstin Askholt.
De har ulike roller, men får en avgjørende betydning for framtida for selskapet som har vært en bærebjelke for helårlig bosetting, familiesamfunnet i Longyearbyen og for den norske suvereniteten på Svalbard. Det var tidligere. Ikke nå.
Jobber med gjenopptakelse
Fredag 19. mai er det styremøte i det statlige selskapet. I månedsvis har administrasjonen i Store Norske jobbet med Lunckefjell-prosjektet.
Her er det investert 1,2 milliarder kroner. Høsten 2015 innså selskapet at det ikke var økonomisk grunnlag for videre drift. Kullprisen hadde gått kraftig ned.
Det ble vedtatt ei driftshvile på tre år, der staten årlig bevilger 95 millioner kroner.
Vil redde selskapet
Regjeringen sa at det var viktig å sikre selskapet økonomisk. En avvikling ville få store konsekvenser for Svalbard-samfunnet. I dag har Store Norske vel 100 ansatte.
I Svea er det en vaktstyrke på rundt 40 personer som passer på anleggene.
Men regjeringen slo fast at det var lav sannsynlighet for at det ville bli forretningsmessig rasjonelt å starte opp kullproduksjonen i Svea og Lunckefjell i treårsperioden med driftshvile.
God pris
I Lunckefjell og Svea er det en reserve på 14 millioner tonn kull som kan brukes i stål- og metallurgiindustrien. For dette kullet oppnås en høyere pris enn kull til strømproduksjon.
Og det siste året har kullprisen gått opp. Nå ligger prisen på rundt 70 kroner pr. tonn.
Styret i Store Norske skal nå diskutere om det skal fremmes en plan for gjenopptakelse av virksomheten i Lunckefjell og Svea fra neste høst.
300 arbeidsplasser
I en oppstartsperiode vil det skapes 300 arbeidsplasser, og 100 arbeidsplasser i en driftsfase på kanskje 13 år.
Problemet er at en oppstart koster mye penger. Det er behov for en arbeidskapital på 1,2 milliarder kroner.
Nå presiseres det at disse pengene skal tilbakebetales. Men vil banker være med på et slikt opplegg? Risikoen for å tape pengene er også stor dersom kullprisen igjen går kraftig ned. Eller blir søknaden om penger igjen sendt til staten?
Før ferien vil trolig styret ha foretatt en avklaring. Sysselmannen vil helt sikkert stille svært strenge krav før det eventuelt blir gitt klarsignal til gjenopptakelse av gruvedriften.
Nær kontakt
Nå skjer ikke denne avklaringen i et vakuum. Styret har nært kontakt med departementet, som står som eier av selskapet på Svalbard.
Og næringsminister Monica Mæland har ikke ville gi noen garantier for at hun går inn for gjenopptakelse i Svea og Lunckefjell.
Det skyldes mange forhold. Kull er omstridt. Og utviklingen på Svalbard de siste to-tre årene viser at Longyearbyen lever godt selv om Store Norske har redusert antall ansatte med nesten 300.
Folketallet i Longyearbyen holder seg stabilt. Det skal investeres mange hundre millioner kroner i reiselivet. Staten satser penger på skredsikring og bygging av nye boliger.
Kanskje sier både statsministeren og finansministeren at det får holde med statlig pengebruk på Svalbard.
Skaper protester
Det vil utvilsomt skape sterke protester dersom Norge gjenåpner ei kullgruve i Høy-Arktis i en tid der konsekvenser av klimaendringer sees tydelig, ikke minst på Svalbard. Politisk vil det være et risikoprosjekt.
Men spørsmålet har også mange dilemmaer i seg.
Dersom Store Norske reduseres til å drive Gruve 7 som skal kull til kraftverket i Longyearbyen, vil selskapet måtte si fra seg mange av utmålene som gir rettigheter for å utvinne mineraler.
Kina og Russland inn?
I Bergverksloven kreves det at selskap som har utmål, også må ha en aktivitet. Skjer ikke det, kan andre land som har undertegnet Svalbardtraktaten søke om å få disse rettighetene.
Vi vet at både Russland og Kina har strategiske interesser i nordområdene. De har også behov for råstoff.
Dette er et paradoks, ikke minst etter at den norske stat kjøpte en privat eiendom for 300 millioner kroner på Svalbard for å hindre at et kinesisk selskap kjøpte området.
Store Norskes rolle
Men dersom Store Norske ikke gjør noe med framtidig gruvevirksomhet, vil ansatte med gruvekompetanse forsvinne. I tillegg er det viktig å få definert Store Norske framtidige rolle på Svalbard.
Stortinget har bedt om å få en avklaring av selskapets retning og strategi framover, både når det gjelder gruvedrift, boligutvikling, infrastruktur og nye forretningsområder. Reiselivssatsinga i Svea har allerede ført til konflikt med Sysselmannen.
Derfor er styremøtet den 19. mai viktig. Her blir det neppe hurrarop for kullvirksomheten til selskapet som før jul fylte 100 år. Kanskje 101 er snart ute?