Hvert år tar AFS, som er den største organisasjonen innenfor utveksling, imot 120 elever fra rundt om i verden som trenger vertsfamilier i Norge. Av disse er det 70 elever som for øyeblikket står i kø for å få seg et hjem. Til gjengjeld sender organisasjonen ut 190 norske elever til vertsfamilier i andre land.
– Vi tar imot mange færre enn vi sender, sier Reidar Østgård, til NRK.
«Knekkebrød til Syden»
Østgård er AFS kontakt i Tromsø. Han forteller at Tromsø er en aktiv sendeby, dog ikke en like aktiv mottaker. Han tror årsaken til at nordmenn kvier seg mot å åpne hjemmene sine til utvekslingselever er travle hverdager. Men han tror også det kan forklares på en annen måte.
– Vi er litt redd for å slippe folk inn på oss. Det er en grunn til at nordmenn tar med seg knekkebrød til Syden. Vi er litt skeptiske, forteller Østgård.
En del av familien
Østgård sier at utvekslingseleven ikke skal bli sett på som en gjest hos vertsfamilien, men som en del av familien. Det skal ikke handle om at vertsfamilien gjør noen en tjeneste ved å ta inn en utvekslingselev. Østgård mener både vertsfamilien og utvekslingseleven vil lære mye av hverandre.
– Det er en verdifull opplevelse. Man får oppleve en annen kultur så nært mens utvekslingseleven bor hos deg et helt år. Jeg har selv vært vertsfamilie, så jeg snakker av erfaring, forteller Østgård.
Må ikke være A4
Det er ikke noe krav om noen standard A4 familie for å få være vertsfamilie. Vertsfamilier kan være eneforsørgende, homofile og storfamilier, og kan komme i alle farger og varianter. Det eneste det krever er at du har et hus.
De mest sannsynlige vertsfamiliene er foreldre som selv har sendt ut sine barn til andre vertsfamilier. Østgård har både sendt sin datter til en vertsfamilie i Argentina, og selv vært vertsfamilie her i Norge, for en gutt fra Chile.
