Onsdag signerte Arktisk Råd en felles avtale for forebygging og felles håndtering av oljeutslipp i Arktis.
Miljøorganisasjoner går hardt ut mot avtalen om felles oljevernberedskap i Arktis og kaller den en katastrofe.
– Avtalen gjør ingenting for å minske risikoen for utslipp, eller for å forbedre oljeselskapenes og medlemslandenes evne til effektivt å reagere på utslipp, sier Greenpeace sin arktismedarbeider Jon Burgwald til den danske avisen Information.
Greenpeace etterlyser bindende minimumsstandarder for alle lands oljevernberedskap.
- Les også:
- Les også:
Miljøorganisasjonen mener avtalen, slik den er utformet, sier at det er opp til det enkelte land å avgjøre hvor store ressurser som skal settes inn på beredskapstiltak i tilfelle oljeutslipp i det sårbare arktiske miljøet.
Dermed forsvinner også enhver garanti for at oljevernberedskapen er god nok, mener de.
– En skam
– Det er en skam at ambisjonsnivået til Danmark og de øvrige arktiske landene er så lavt at man avholder seg fra å stille ett eneste konkret krav til beredskap, sier Burgwald.
– Når landene samtidig kun skal bidra i det omfang de selv velger, har man simpelthen bygget inn så mye elastikk at vi ikke er kommet et skritt nærmere i å beskytte naturen i et av verdens mest sårbare miljøer, sier han.
Får støtte fra WWF
– Vi er skuffet over at Arktisk Råd ikke handler langt hurtigere i forhold til å unngå oljekatastrofer, sier lederen for arktisprogrammet i WWF, Alexander Shestakov til Information.
- Les også:
WWF har, som eneste miljøorganisasjon, status som fast observatør i Arktisk Råd.
Tungoljeforbud
WWFs norske generalsekretær Nina Jensen stiller også spørsmål ved avtalen.
– Den inneholder ikke noen forpliktelser om økt oljevernberedskap. Dersom ministrene i Arktisk Råd vil ta et effektivt grep for å redusere faren for miljøødeleggende tungoljeutslipp, burde de innføre et forbud for skip å gå med tungolje i Arktis, sa Jensen til NTB tidligere i uka.
Norge har vært en av pådriverne for å få til et forbud mot bruk av tungolje i Antarktis, slik Norge har innført ved Øst-Svalbard.
– Men når det gjelder Arktis er det så langt ingen tegn til at Norges utenriksminister har tatt initiativ overfor våre arktiske naboer. Denne passiviteten blir ekstra påtakelig når vi ser den i sammenheng med den aktive rollen Norge spiller for å enes om næringsinteresser i Arktis, sier Jensen.