Det er konklusjonen statssekretær i UD, Espen Barth Eide (Ap), trekker etter samtaler i Moskva med den russiske viseutenriksministeren Vladimir Titov og møter med utenrikskomiteen i Dumaen.
Ett av de sentrale samtaleemnene var fiskeriforvaltning og norsk praksis i Svalbardsonen.
Arrestasjonen av den russiske tråleren «Sapfir II» som dumpet fisk i vernesonen i slutten av september, førte til uvanlig sterke russiske reaksjoner.
Både offisielt i form av en protestnote til Norge, men også i form av en rekke harde uttalelser fra flere hold.
Mindre konflikt
Sjefen for den russiske fiskerimyndigheten Andrej Krajnij uttalte blant annet at «Russland ikke kan sitte stille og se på at den norske kystvakten arresterer våre båter i Svalbard-sonen».
- LES OGSÅ:
Overfor Aftenposten bekreftet den norske delegasjonslederen i fiskeriforhandlingene at hans russiske motpart fremmet tanken om felles fiskeriinspeksjon i Svalbardsonen, ikke som et formelt forslag, men som et synspunkt.
– Jeg opplever ikke at det er en konflikt mellom Norge og Russland, slik man kan få inntrykk av i mediene om dagen. Forestillingen som en del nordmenn skriver i avisene nå om at russerne trekker i tvil Norges suverenitet over Svalbard eller retten til å inspisere, kjenner jeg ikke igjen i de møtene jeg har hatt. Det er mer ett spørsmål om Norge i sin forvaltning praktiserer likt eller ikke, sier Espen Barth Eide til NTB.
- LES OGSÅ: Vil bevæpne russiske trålere
Betryggende
Han sier hovedoppdrag hans i samtalene med russerne var å bringe klarhet i om det er slik at Russland har begynt å stille seriøse spørsmål ved selve Norges suverenitet.
– Det har de ikke i de møtene jeg har hatt. Det er veldig betryggende, sier Espen Barth Eide.
- LES OGSÅ:
Han tok opp spørsmålet i samtalene med Titov ved å vise til at Russland anerkjente norsk suverenitet over Svalbard i 1924. De sluttet seg til Svalbardtraktaten i 1935, og FNs havrettstraktat i 1987.
– Siden Norge har suverenitet over Svalbard, vet russerne også at Norge har rett til å opprette en økonomisk sone på 200 nautiske mil, men at Norge valgte å opprette en ikke-diskriminerende vernesone i 1977 som gir Russland noen historiske rettigheter til fisket der. Dette framfører jeg i samtalene. Det blir ikke utfordret. De kommer bare tilbake til likebehandling og spørsmål om å fortolke hva utkast av fisk er. I den russiske forvaltningen er det noe større rom for utkast av fisk enn i den norske, sier han.
- LES OGSÅ: Russisk protest mot arrestasjon
Spenninger
Statssekretæren understreker at det «definitivt er spenninger som springer ut av fiskerimiljøene i Murmansk».
– Men det virker basert på en misforståelse om at de skulle få dårligere adgang til å fiske i norske områder enn de tidligere har hatt, sier Espen Barth Eide.
Han understreker også at Russland ikke har noen felles interesse med EU-parlamentets visepresident Diana Wallis som nylig tok til orde for å utvide Svalbardtraktaten til havområdene rundt øygruppen.
– Hvis Svalbardtraktaten skulle legges til grunn for hele havområdet, ville det måtte være en likebehandling av alle ut fra et annet regime enn det som gjelder i dag. Russland og Wallis er ikke på samme spor, sier han.