– Det var jo faren min som drev firmaet, og jeg brøytet for han. Plutselig døde han, nærmest i fanget mitt, uten at jeg forstod at det var det som skjedde, forteller Vidar.
I 2. episode av Brøyt i vei får vi høre den sterke historien til Vidar.
– Pappa var en ordentlig arbeidskar. Han jobbet 200 prosent, helt fra han var ungdom. Han sparte seg aldri. Han var min læremester i jobben, og samtidig veldig glad i familien.
Både Vidar og faren hadde vært på jobb den dagen det skjedde. De skulle feire St. Hans med familien, da Vidars far følte seg dårlig.
– Han ville ikke til lege, men jeg bestilte sykebil, og kjørte selv etter til sykestua, forteller Vidar.
Hverken han eller Vidar forstod hvor alvorlig det var.
Se «Brøyt i vei» her:
Ei vanskelig tid
– Mens vi var der på sykestua hadde han vondt, men vi snakket om dagligdagse ting. Mye om jobb, egentlig. Og det jeg ikke forstod, var at han var i ferd med å dø, forteller Vidar.
Arvid Adolfsen døde av ei utposning på hovedpulsåra. Vidar mistet faren sin mens de snakket sammen, der på sykestua. Det ble et sjokk for Vidar og familien.
– Det var jo forferdelig trist. Jeg følte meg også dum som ikke hadde forstått hvor dramatisk situasjonen var. Jeg fikk jo ikke sagt noe annet til han enn dagligdagse ting.
– Det ble jo et stort tromrom etter han, også på jobb. Jeg bestemte meg for å ta over firmaet, selv om jeg hadde mistet min største mentor, forteller Vidar.
Han legger ikke skjul på at det var ei vanskelig tid, og at læringskurven var bratt.
– Tenker på han hver dag
– Jeg savner han spesielt når det er uvær. Når vi jobber og sliter på fjellet, og det er mye å gjøre. Men også ellers. Jeg tenker på han hver dag, sier Vidar.
Sammen med brøytemannskapene brøyter de hele strekningen gjennom Kaperdalen og ned til havet, og ut til fire bygder på Senja.
– Det er ei tøff strekning, for det er ofte uvær på fjellet og vi må ofte kjøre kolonne om vinteren. Det er også bratt ned til havet, og store temperaturforskjeller. Plutselig kan være glatt, forteller Vidar.
Når brøytesjåførene er på vakt, bor de i ei lita bu, midt oppe på fjellet. Der har de verken internett- eller mobildekning.
– Det er klart at det er nok et yrke for spesielt interesserte, smiler Vidar.
