NRK Meny
Normal

– Overrasket over alle følelsene

Med ski og kajakk tok Audun Tholfsen seg fra Nordpolen til Longyearbyen. Det ble tøffere psykisk enn han hadde forventet seg.

Audun Tholfsen

Turen fra Nordpolen til Svalbard var en større psykisk utfordring enn Tholfsen hadde sett for seg.

Foto: ARAT, Timo Palo/Walkingwiththewounded.org

Audun Tholfsen er tilbake etter en 72-dager lang tur fra Nordpolen til Svalbard.

– Vi fløy til basen på Barneo som ligger rundt 89 grader nord. Derfra fløy vi helikopter, og gikk det siste stykket til 90 grader nord på ski. Da vi kom dit snudde vi og gikk mot Svalbard i håp om å gå i land et sted, forteller Tholfsen.

Les bloggen til gutta her.


– Et sted man vil tilbake til

Både Tholfsen og turkameraten Timo Palo, var godt vant med isen før turen.

– Vi har begge vært ombord på forskningsskipet Tara, som driver med isen på samme måte som Fram gjorde på slutten av 1800-tallet, sier Tholfsen.

– Når man først har vært ute på isen, er det et sted man har lyst til å reise tilbake til. Det er en fantastisk plass. Det er flatt, men landskapet skifter veldig. Det er som å gå i en skulpturpark. Det er en vanvittig dynamikk i isen på alle måter.

Fra Nordpolen til Svalbard

Audun Tholfsen og Timo Palo brukte 72 dager på turen. Deler av distansen ble tilbakelagt i kajak.

Foto: ARAT, Timo Palo


Psykisk utfordrende

Den største overraskelsen for Tholfsen var alle følelsene turen førte med seg.

– Av og til møter man motstand for eksempel når det er vanskelige isforhold, og tenker at om det her fortsetter, så kommer vi aldri i land. Men så har man også gode dager, kanskje bare noen timer senere, og da føles det nesten som å være i seiersrus, sier Tholfsen.

– Det overrasket meg at følelsene er så mye i sving. Psykisk sett er det ganske utfordrende.


Ødelagt utstyr

Tholfsen og Palo fullførte den 1600 kilometer lange turen uten noen store katastrofer. Utstyret derimot var det problemer med.

– Utstyret ble satt veldig på prøve. Vi hadde litt problemer med en kajakk, og et bindingsfeste ble ødelagt. Skjeene vi spise av gikk i stykker. I tillegg hadde vi problemer med at stengene til teltet røyk ofte. Ellers gikk det veldig bra, forteller han.

Tholfsen utelukker ikke en liknende tur i fremtiden.

– Hadde du spurt meg for fem uker siden hadde jeg sikkert sagt nei. Da følte jeg meg veldig ferdig med å gå på ski og trekke tungt. Men nå som jeg er tilbake og føler at det gikk greit, så er det et eller annet i meg som har lyst til å komme seg ut igjen.