– Tenk om det var en annen enn oss. Tenk om han kom utenfra. Tenk om han representerte en annen kultur, og kom fra et annet trossamfunn.
Ari Behn leste fra sin egen teatertekst «Visjonæren/Martyrium 1:77» der han satt i en ring med 21 andre mennesker under Festspillene i Nord-Norge. Alle skulle lese tekster som omhandler 22. juli. Tekster som er hentet fra bøker, aviskronikker og teaterforestillinger.
Dramatiker Tale Næss forteller at meningen med forestillingen «Artlab #24» er å holde menneskene som ble drept på Utøya levende. Og å bruke kunsten til å minne hverandre om det som skjedde og de vi mistet.
– Det gjorde fysisk vondt. Det var flere ganger jeg ville forlate rommet, sier Ari Behn etter forestillingen.
En plikt å skrive om det
Han følte det som sin plikt å skrive om 22. juli.
– Selv om det var umulig for meg å sette meg inn i de følelsene pårørende satt igjen med, var jeg var nummen i flere år etter 22. juli. Jeg prøvde å sette meg inn i det. Store deler av manifestet har jeg lest. Lenge har jeg ønsket å si noe om det som skjedde, som et tidsvitne. Jeg opplever det som en plikt som skrivende og tenkende menneske å si noe om det. Personene som mistet livet og det so skjedd er noe vi aldri må glemme, sier Behn.
Ordfører i Harstad, Marianne Bremnes, hadde selv datteren Julie på Utøya den 22. juli. Hun var også en av de 22 personene i ringen.
– Jeg var her som mamma, ikke som ordfører. Det var godt å sitte og lese disse tekstene. De gjenspeiler mye av de motstridende følelsene som rammet oss i ettertid, sier Bremnes.
