Det mener påtalemyndigheten, som avviser anklagene til trålerens advokat.
Det er Havrettskonvensjonen som åpner for at Norge kan arrestere statsløse trålere i Smutthullet når de fisker ulovlig der.
Det sier påtalejurist Magne Nyborg.
Trålerens advokat, Halvdan Melbye, fordømmer Kystvaktens aksjon mot tråleren «Joana», eller «Kabou», som den nå skal hete.
– Det man har myndighet til etter saltvannsfiskeloven, er å gi forskrifter om å gå inn i områder - for eksempel dette. Men før man har forskrifter på plass, har man ingen slik adgang, sier han.
Melbye mener også at Norge på denne måten påberoper seg retten til å taue inn trålere i et hvilket som helst internasjonalt farvann.
Kan aksjonere utenfor eget farvann
Påtalejurist Magne Nyborg sier at Melbye teoretisk sett har rett i at norsk kystvakt påberoper seg retten til å arrestere statsløse trålere hvor enn det skal være. Men i praksis mener han det ikke blir noe problem.
– Kystvakten vil ikke håndheve loven på en likt måte så langt utenfor norsk territorium. De vil primært forholde seg til Smutthullet og Smutthavet.
Nyborg kan likevel ikke si hva som vil være grensen for den norske kystvaktens mulige aksjonsområde.
– Etter kystvaktloven har norsk kystvakt jurisdiksjon også utenfor norsk territorium. Men hvor langt de praktisk sett går, er et spørsmål du må ta opp med kystvakten.
Fastholder at båten er statsløs
Påtalejuristen mener like fullt den norske kystvakten hadde sitt på det tørre da de arresterte «Joana» - eller «Kabou».
– Jeg forholder meg til Havrettskonvensjonen, som sier at fartøy som fører to eller flere staters flagg er å anse som statsløse. Da følger det av våre interne lover at de skipene må følge norsk saltvannsfiskelov i internasjonalt farvann.
Nyborg anser fortsatt tråleren som statsløs, og vil ikke kommentere advokat Melbyes påstand om at den faktisk er registrert i staten Guinea. Han sier at norsk kystvakt aldri ville oppbrakt en statsregistrert tråler i internasjonalt farvann.
– Dette signaliserer at man må ha papirene i orden. Man må føre én stats flagg. Da er man å anse som utenlandsk fartøy i henhold til norsk lov, og da har ikke kystvakten anledning til å oppbringe den.
Vanlig praksis
Nyborg sier at også andre lands kystvakt følger samme praksis som den norske.
– Slik jeg har oppfattet det følger også amerikansk kystvakt slik praksis hva gjelder statsløse skip i internasjonalt farvann utenfor USA. De legger til grunn at de må følge amerikansk lov der, og anser dem slik sett for å være amerikanske skip. Det er den samme tolkningen norsk påtalemyndighet gjør.
