NRK Meny
Normal

– Har aldri vært redd for russerne

Pasvik/Finnmark (NRK): Dagny Hesenget (80) misliker den nye kalde krigen. Hun har aldri vært redd for at russiske styrker skal komme over Pasvikelva.

Dagny Hesenge

GODE NABOER: Dagny Hesenget har Russland som nabo rett over elva. – Jeg har aldri vært redd for å bo her.

Foto: Arild Moe

Dagny Hesenget har fabrikkpipene i den russiske gruvebyen Nikel rett over elva.

Hun forteller om en episode i fjor da russiske soldater var ved grensepålen ved elvebredden hos henne i Pasvik i Øst-Finnmark.

Hun ringte den norske grensevakta og fikk avklart at det var et avtalt oppdrag.

Men hun frykter ikke russiske styrker.

– Jeg synes ikke det er bra at Norge har frosset forholdet til Russland. Det er vel best å ha gode forhold med naboene. Det er ikke så farlig for de som bor langt unna å reagere, sier hun.

Laster kart, vennligst vent...

Soldat på grensa

Thormod Hoel var grensesoldat i juni 1968 da den kalde krigen toppet seg med at russiske tanks og styrker kjørte helt opptil landegrensa i Pasvik.

Han går ned til elveisen og ser over mot Russland og forteller om hva han opplevde.

Thormod Hoel

Thormod Hoel, grensesoldat under den kalde krigen i 1968.

Foto: Arild Moe

Han fryktet aldri at de sovjetiske styrkene skulle komme. «Søringene» var redd, ikke han.

Om dagens situasjon sier han:

– Det har vel aldri vært viktigere enn nå med dialog.

– Store forskjeller

Rolf Randa

Rolf Randa leder historielaget i Sør-Varanger og vil ha mer folk- til folk-samarbeid.

Foto: Arild Moe

Rolf Randa er leder i Sør-Varanger historielag. Han mener også det er stor forskjell mellom nord og sør i Norge om hvordan forholdet til Russland oppfattes.

Historielaget drar med en busslast over grensa til Nikel 9. mai når krigsslutten skal markeres. Dette som et bevis på den gode kontakten, og han fremhever betydninga av at Sovjet befridde Kirkenes i 1944.

Det husker folk fortsatt i Pasvikdalen.

Lokal kunnskap

– Folk er nødt til leve med et asymmetrisk naboskap, sier Stian Bones, forsker ved Institutt for historie- og religionsvitenskap ved UiT, Norges arktiske universitet.

Han mener folk i Øst-Finnmark ikke følte frykt for sovjetisk invasjon i 1968, da den kalde krigen eskalerte med sovjetiske stridsvogner langs norskegrensa.

Han mener de lokale innbyggerne har kunnskap som gjør at de kan analysere situasjonen.

Stian Bones

Stian Bones, forsker i kald krig ved UiT - Norges arktiske universitet.

Foto: Arild Moe

– Folk i Finnmark har opplevd å bli befridd fra tyskerne, og at de sovjetiske styrkene trakk seg tilbake. Bevisstheta om dette er større her enn ellers i landet. Og gjennom kontakten folk i Pasvik har med andre sida, oppleves ikke Russland så stort og truende. Frykter for den russiske ekspansjonen er større jo lenger unna man bor.

Geopolitisk er nordområdene ikke et kjerneområde for konflikt for Russland. Forskeren mener Russland har mer enn nok med Ukrainia og Krim.

– Alle ting tyder på at Russland har vært fornøyd med lavspenningspolitikken Norge har ført i nord, sier Bones.

De som har Russland som nabo i Pasvik liker dårlig den nye kalde krigen.

Deler ikke frykten

Dagny opplevde ikke noe frykt på 60-tallet heller – midt under den forrige kalde krigen. Hun hadde nok med å ta vare på ungene.

Nå står hun på trappa og ser over elva.

– Jeg har aldri vært redd for at russerne skal komme over. Jeg føler meg trygg, sier hun.

Smelteverk i Nikel, Russland

NABOER: Smelteverket i Nikel sees fra den norske siden.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix