”Vårt hjerte vet, vårt øye ser, hvor godt og vakkert Norge er. ”
Publikum under Festspillene i Nord-Norge istemmer sangen vi ukritisk har sunget så mange ganger før. Det blir en absurd opplevelse etter å ha sett ei forestilling som går hardt ut mot vår ukritiske velstand, og mot et land hvor man spiser arbeiderpartimat og tenker arbeiderpartitanker. Og da har nok Ferske Scener oppnådd det de ønsker.
Men som publikum hadde jeg ønsket meg en annen vei til erkjennelsen. For dette blir for fragmentert, for usammenhengende - og det mangler både dramaturgi og en god historie. Den er forsøkt fortalt gjennom Bror, som muligens er uteligger, muligens russjuk. Han er et enkelt menneske som sier at alt blir bra til slutt. Men Bror er utydelig, og blir bare en kulisse mellom monologer og dialoger som sparker i samfunnets apati.
Det begynner tøft. Fire av skuespillerne har fått hodene til markante politikere. Hodene er bøker av og om disse politikerne, og bak dem er bare ord.
Scenografien er ei inngjerding, og symboliserer godt dette landet som har nok med seg sjøl. Bak gjerdene glitrer det så fint som bare velstand kan.
Fra start ligger også musikken til Erik Stifjell, og denne musikken løfter ei forestilling som dessverre ligger farlig nært stupet.
Stifjells musikk er både vakker og ubehagelig. Musikerne er plassert på benker, som også Bror kan sove under. Valget av trekkspill, gitar og saksofon kler for øvrig temaet godt.
Valget av Anneli Drecker som skuespiller og sanger er også godt. Men det blir litt feil når publikum bare venter på at Drecker skal synge mer.
Det blir også litt feil når det som fungerer best er når Ferske Scener lener seg på gamle mestre. Jens Bjørneboe er sterkt til stede i forestillinga, og det er også Arnulf Øverland. Selv har Ferske Scener sagt at de er inspirert av Bertolt Brecht og Kurt Weill, så her er mye å strekke seg etter.
Teksten er svært ujevn der den veksler mellom monologer og dialog. Prestasjonene er ujevne, og regien er ikke mindre ujevn. Her er mange gode ingredienser, men den ferdige sausen smaker ikke så godt. Kristin Eriksen Bjørn har sammen med Bjørn Are Dypås skrevet manus. Hun har også hatt regien på stykket, med hjelp av Jon Tombre fra Dramatikkens hus. De gir oss flere nye måter å presentere teater på, men de vil for mye.
Det er tøft at Ferske Scener tør være så kritisk, og det er tøft at festspilldirektøren slipper til denne gjengen. Men kanskje burde han også vært så tøff at han på et tidspunkt gikk inn og sa at "dette holder ikke". Selv med vaffelservering i andre akt.
VI HEVER VÅRE HODER I SKAM
En opera om Norge av og med Ferske Scener
Manus: Kristin Eriksen Bjørn og Bjørn Are Dypås
Regi: Kristin E. Bjørn og Jon Tombre
Musikk: Erik Stifjell
Musikalske bidrag: Anneli Drecker
Aktører: Espen Østman, Nanna Elisabeth Berntsen, Anneli Drecker, Bernt Bjørn, Håkon Mathias Vassvik.
Musikere: Ola A. Rokkones, Rore Bruvoll, Rune Larsen.
Urpremiere i Lillesalen, Harstad Kulturhus, 19. juni.
