NRK Meny
Normal

– Å slutte med dop var som en intens kjærlighetssorg

– Tenk deg at du mister det kjæreste du har. Så tar det bare 30 sekunder å få det tilbake. For fire år siden kom Jimmy Pedersen (37) ut fra avrusning. Det er vanskelig for en ensom og malplassert rusmisbruker å stå på egne ben.

Jimmy Pedersen

Jimmy Pedersen i Tromsø sier han helst skulle vært foruten den lange tiden med rus og dop. Spesielt når han ser hva det har gjort med familien. – Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg stort sett gjort alle valgene mine annerledes.

Foto: Kaja Staude Mikalsen

– Jeg savnet en person som forsto meg. En støttekontakt som kunne hjulpet meg gjennom de dagligdagse tingene. Så man har noen å speile seg i. Noen som forstår hvordan det er å skulle tilpasse seg «den virkelige verden», sier Jimmy Pedersen.

Han har vært på kjøret siden han var 15. Over halve livet har amfetamin vært hans beste venn.

Bortkastet behandling

Rusmisbrukere har i likhet med andre krav på et sted å bo, og kan få tilrettelagt oppfølging. Men den er ofte mangelfull.

Etter endt behandling i 2009, sto det en tom leilighet og en verden han ikke kjente og ventet på han. Han fikk tilbud om både psykolog og ruskonsulent, men det hadde han ikke råd til.

– Så lenge oppfølgingen ikke er der, så er all tid og penger brukt på behandling bortkastet, sier Pedersen.

Siden juni 2013 har han ikke hatt noe sted å bo. Det har vært en veldig tung tid.

Jimmy Pedersen har nesten alltid hatt jobb, og nylig fikk han endelig leid seg en leilighet.

– Før jeg fikk leilighet hadde jeg tatt en avgjørelse om at jeg ikke skulle se 1. januar. Jeg vil ikke leve som jeg har gjort, sier han til NRK.

Jimmy Pedersen

Jimmy Pedersen følte seg hjemme i rusmiljøet. Der følte han at han kunne være seg selv.

Foto: Kaja Staude Mikalsen

– Kunne gjort mye annerledes

Han sier at det er mye han kunne gjort for å ha forbedret situasjonen.

– Jeg kunne vært sterkere. Jeg kunne latt være å bli narkoman. For uansett om det hadde vært et godt ettervern, og alt hadde vært perfekt med systemet, så blir man uansett ikke nykter om man ikke vil det selv. Men noen må være der å gjøre det verdt det, sier Pedersen.

– Men vil du bli rusfri?

– Rusfri eller ikke, jeg vil hvert fall ikke leve sånn her. Jeg vil føle meg som en del av ting.

En kafé ble redningen

Jimmy Pedersen fant et sted som har betydd enormt mye når han har prøvd å bli nykter.

Kafe X i Tromsø drives av tidligere rusmisbrukere. Det er et sted hvor man møter andre rusavhengige som prøver å komme seg tilbake til samfunnet.

Kafeen tilbyr også rådgivningstjenester og jobbformidling.

Saken forsetter under bildegalleriet.

– Jeg hadde nok ikke klart meg gjennom 2010, hadde det ikke vært for Kafe X. Det var det som ble ettervernet mitt, sier han.

Kafé X

Dagligleder på Kafe X, Asbjørn Larsen, i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) syns det er sterkt å høre.

– Samtidig så hører vi det fra veldig mange. Jeg kan skrive under på at det samme gjelder meg, sier Larsen.

Selv var han avhengig av narkotika i 25 år.

Asbjørn Larsen

Asbjørn Larsen i RIO Nord startet opp Kafe X i 2004.

Foto: Kaja Staude Mikalsen

– Mange faller tilbake fordi oppfølgingen er alt for dårlig, kombinert med at behandlingstiden på institusjonene går ned. Det betyr at vi får fler og fler rusavhengige som ikke er ferdig behandlet når de kommer ut, forteller Asbjørn Larsen.

De fleste lider av sosial angst når de kommer ut fra behandling og utsetter å gjøre ubehagelige ting, mener han.

Vidar Hårvik

Vidar Hårvik mener ettervernet etter avrusning er for dårlig, men sier at Tromsø kommune neppe er noen versting.

Foto: Kaja Staude Mikalsen

– Å ta seg av gjeld, sjekke muligheter på arbeidsmarkedet og ordne trygd er vanskelig. Man må ha noen som kan hjelpe seg med de ubehagelige tingene, sier han.

Han skulle ønske at fler tidligere rusavhengige ville bruke sin erfaring og kompetanse til å hjelpe andre.

– Blir varig rusfri i samvær med andre

Mer tilrettelagte tilbud og bedre oppfølging vil spare samfunnet penger på sikt, mener Vidar Hårvik i brukerorganisasjonen Marborg.

– Det finnes ingen kommuner i Norge som har et godt nok tilbud når man kommer ut fra endt behandling. Og i veldig mange tilfeller så får man bolig i rusbelastede områder i kommunen, sier Hårvik.

En trygg bolig og sosialt samvær er også avgjørende hvis man ikke skal falle tilbake, sier han.

– Gjennom jobb og sosiale aktiviteter kan man nå målet. Det er det i alt for liten grad lagt til rette for, mener Hårvik.

Ensom og alene

Det har Jimmy Pedersen følt på kroppen. Han følte seg ensom og malplassert som nykter.

– Når ettervernet skal settes i praksis står man alene. Det er bortkasta, sier Pedersen.

– Tror du at du må legges inn igjen?

– Da er jeg uten jobb, så det er ikke noe alternativ. Jeg trenger å legges inn. Men jeg skulle ikke ha trengt det.