Flere av anleggene i Skandinavia er blitt umoderne. En rekke land i Europa, samt Japan og Kina, går derfor nå sammen om å finansiere nytt og moderne utstyr som skal brukes i forskningen.
Kunnskapsdepartementet bevilger nå 228 millioner kroner til å bygge og drifte nye radarer i Norge, Sverige og Finland.
Den største enkeltinstallasjonen på fastlandet er radaren i Skibotn i Storfjord kommune i Nord-Troms.
– Gir helt andre muligheter
Den norske antennen, som skal studere langt større områder av atmosfæren om gangen enn de gamle radarene, er en av tre nye antenner som det er planlagt å bygge. De to andre skal bygges i Bergfors i Sverige og i Karesuando i Nord-Finland.
– Vi får nå helt ny teknologi til å undersøke nordlyset og andre fenomener i atmosfæren. Vi kan blant annet få tredimensjonale bilder som gir helt andre muligheter for forskerne, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i ei pressemelding.
Universitetet i Tromsø koordinerer den norske innsatsen i det felleseuropeiske prosjektet som heter EISCAT_3D.
– Vi følger opp langtidsplanen, og legger over en kvart milliard på bordet for at dette forskningsanlegget skal realiseres. Norge har allerede sterke romforsknings- og romindustrimiljøer. Dette vil være et løft for dem. Moderne utstyr er viktig for å utvikle fremragende fagmiljøer og for at Norge skal tiltrekke seg gode forskere og hevde seg i internasjonal konkurranse, sier Røe Isaksen.
– Vi er svært glade
UiT var med på grunnleggingen av Eiscat i 1972, og har siden 1978 vært vertskap for Eiscats anlegg i Norge.
– Vi er svært glade og takker for bevilgningen til EISCAT 3D – en nødvendig oppgradering av utstyr til studier av den ytre atmosfæren. EISCAT-antennen på Ramfjordmoen har vært viktig, men er utdatert og med den nye store bevilgningen kan Norge delta i et internasjonalt nettverk av forskere som kan bringe romforskningen et langt stykke fremover, sier rektor Anne Husebekk ved UiT.
