Mens Hurtigruten ASA og samferdselsdepartementet nærmer seg forhandlingsbordet, klargjør ESA - EFTAs overvåkingsorgan - at det er et visst handlingsrom i hurtigruteavtalen med staten.
Det kriserammede rederiet har varslet at det legger tre skip i opplag dersom ikke staten innen 1. november øker kompensasjonen i hurtigruteavtalen.
Hurtigruten ASA fikk i fjor 265 millioner kroner i året for å sikre daglige anløp på alle stoppestedene mellom Bergen og Kirkenes.
Ikke subsidier
ESA-president Per Sanderud møtte onsdag representanter for Landsdelsutvalgets Hurtigruteutvalg for å gi signaler om hvor store justeringer klan gjøres i avtalen før ESA krever at avtalen av konkurransemessige hensyn må ut på nytt anbud i hele EØS-området.
- Jeg har ikke lyst å gå inn i detaljene her. Det overordnede er at vi er opptatt av at avtalen ikke inneholder konkurransevridende statlige subsidier.
- Avtalen består av flere elementer. Dersom forutsetningene endrer seg, er det rom i avtalen for å øke kompensasjonen. Men det må ikke gjøres så mye at man får inn et element av subsidier, sier ESA-president Per Sannerud til NTB.
Skjæringspunkt
Fylkesråd i Nordland, Geir Ketil Hansen, som leder Landsdelsutvalgets Hurtigruteutvalg, sier det kom nyttige og viktige avklaringer i møtet med ESA-presidenten.
- Det store spørsmålet er om handlingsrommet er stort nok til at det er godt nok for Hurtigruten ASA. Det kan virke som om man er i skjæringspunktet for hvor langt man kan gå, sier Hansen etter møtet i Brussel.
Hurtigruteskipet Nord-Norge er allerede sendt i bøyene. Hvis Hurtigruten ASA gjør alvor av trusselen om å sende ytterligere to skip i opplag, bryter rederiet ikke bare avtalen med staten - selskapet går også ut over det bekymrede nordnorske politikere har sagt er akseptabelt av reduksjoner av tilbudet.
- Jeg ser ikke varslene om opplag for ytterligere to skip i opplag som en forhandlingsutspill for å presse staten. Selskapet er i så store vansker at dette er et være eller ikke-være for Hurtigruten ASA. Det er også en dramatisk situasjon for folk langs kysten og særlig i Troms og Finnmark der man er spesielt avhengig av Hurtigrutens godstrafikk, sier Geir Ketil Hansen til NTB.
Les også:
