Vil nekte butikkene å kaste mat

Framtiden i våre hender vil at politikerne skal vedta en matkastelov som pålegger butikker å gi bort spiselig mat, istedenfor å kaste den.

De har startet en underskriftskampanje som nå har 25.150 underskrifter.

«Søppeldykker» for å redde mat

Stadig flere velger å «søppeldykke» for å redde maten som blir kastet. Årlig kaster dagligvarehandelen 68.000 tonn mat, ofte fortsatt spisbar.

Mange velger å «dykke» i protest mot matkastingen.

Maria Svendsen har ikke vært søppeldykker lenge, men har allerede funnet fullt spiselig mat i god stand.

– Jeg ville se det med egne øyne, og ble sjokkert. Jeg handler sjeldent mat i butikkene, fordi det er ofte like god mat i containerne utenfor. I tillegg så kaster mange butikker maten med full emballasje rundt, så det er ingen sortering heller.

– Det bør være lovpålagt at butikkene har avtaler med Frelsesarmeen, rusomsorgen eller lokale bønder, sier hun.

Hengelås på søpla

Når butikkene har priskrig med hverandre, handler mange trolig mer enn de hadde planlagt.

Hege Ravdal er leder for lokallaget Framtiden i våre hender i Kviteseid og Seljord. Hun mener priskrig ikke er miljøvennlig. Hun vil ha Mattilsynet på banen, og mener butikkene gjemmer seg bak reglene derfra.

Søppeldykking møter både støtte og motstand. Argumentene som ofte blir brukt i diskusjonen er at man kan risikere å bli syk.

Flere matbutikker som NRK har vært i kontakt med, har hengelås på containerne for at søpla skal få ligge i fred.

Å ta mat fra søppelkasse kan regnes som tyveri og er ulovlig. Men det finnes ingen rettspraksis i dag som viser at noen har blitt straffet for dette tidligere.

Tydeligere informasjon

Lisbeth Pettersen fra Mattilsynet sier at vi dessverre lever i et bruk og kast-samfunn, og at Mattilsynet kan bidra til mindre kasting av mat ved å være mer tydelig på informasjon til forbrukerne.

– Det er viktig å vite forskjellen på mat som er merket med siste forbruksdato og best før. Mat som er merket med best før kan være helt grei å spise etter at datoen er passert, sier hun.

– Endringer har blitt gjort når det gjelder merkingen, for eksempel skiftet melk merking fra siste forbruksdato til best før merking. Grunnen er at melk viste seg å vare lenger enn en trodde, sier Pettersen.