Beina går hvileløst. «Kristian» er bare noen uker ute i kontrakten og kjenner fortsatt på abstinensene.
Hver uke møtes «Kristian» og helsesøster Inger Elisabeth Næs Andersen til samtale på helsestasjonen.
Foto: Katrine Rohde Johannessen / NRKLett valg
– Jeg vil ikke at søsknene mine skal starte med dette.
Det er derfor han har sagt ja til å snakke med oss, selv om han ikke ønsker å bruke sitt eget navn.
– Greia er at jeg var på vei til å slutte når jeg blei tatt. Gutta også. Vi skulle slutte sammen, men så blei alle tatt.
Politiet fant bilder der «Kristian» røyket hasj på telefonen til en kompis. Han fikk valget mellom en bot, eller å inngå «På rett kjøl»-kontrakt med politiet.
– Det var ikke vanskelig å si ja til kontrakt når pappa så på. Samme dag som jeg ble tatt spurte han om jeg drev med sånt. Jeg sa nei og løy ham opp i ansiktet.
Doblet
Vi ser at når en blir tatt har det konsekvenser også for venner som ikke blir tatt, men som like gjerne kunne blitt det, sier seksjonsleder Morten Berntsen i politiet.
Foto: Katrine Rohde Johannessen / NRKDet siste året er antallet ungdom på ruskontrakt doblet. Ifølge Morten Berntsen ved forebyggende seksjon i Sør-Øst politidistrikt ble det inngått mellom 40 og 50 kontrakter i 2017.
– De siste åra har vi hatt i overkant av 20 kontrakter i året. Akkurat nå har vi 36 pågående ruskontrakter, sier han.
Det er for tidlig å slå fast hvorvidt økningen skyldes at flere ruser seg eller det bare er fler som blir tatt.
Etter flere år med nedgang viser nasjonale statistikker for ungdomskriminalitet – deriblant rus – at pilene peker oppover fra 2016.
Gylden mulighet
– Vi gjør jobben med å ta prøver for politiet, men det er samtaler og relasjonsbyggingen, å støtte og motivere, som er vår hovedjobb, sier helsesøster Inger Elisabeth Næs Andersen.
Foto: Katrine Rohde Johannessen / NRKHelsesøster Inger Elisabeth Næs Andersen ved ungdommens helsestasjon i Porsgrunn sier de har veldig gode erfaringer med ruskontraktene.
– For ungdommene er det en gylden mulighet til å rette opp i ting når de skjønner at de har gjort noe dumt. De fleste griper sjansen begjærlig.
Hun tror ikke helsesøstrenes dobbeltrolle, som kontrollmyndighet og fortrolig samtalepartner, går utover tilliten.
– Vi tar prøvene for politiet, men vår hovedoppgave er å støtte ungdommene, snakke med dem og bidra til at ikke misbruket utvikler seg.
Lettere å si nei
Mens det før var mest ungdom i risikogruppene som ruset seg, er det nå stadig flere såkalte normalungdommer. De gjør det godt på skolen og er flinke i idrett, sier Morten Berntsen.
«Kristian» nikker gjenkjennende.
– Du ser ikke på dem og tenker «knark», sier han.
Selv synes han det er lettere å holde seg rusfri når han testes hver uke. Han har også fått et nærere forhold til foreldrene.
– De har fortsatt problemer med å stole på meg når jeg går ut, men de vet at jeg blir avslørt hvis jeg ruser meg.
