Spellemann-vinnere rister på hodet

Spellemann-juryen får ikke lenger vurdere musikk som blir levert på CD eller LP. Spellemann-ledelsen har bestemt at de bare skal motta bidrag med dårligere lyd enn musikerne ønsker seg.

Paal Flaata

Paal Flaata er en av artistene som mener det er merkelig av Spellemann-ledelsen å velge bort god lyd når juryer skal vurdere musikk.

Foto: Sjur Ø. Knudsen / NRK

Daglig leder Erik Hillestad i Kirkelig kulturverksted har satt liv i musikkbransjen med et sukk over Spellemann-juryen. I en leder på KKV.no skriver Hillestad at «Lyden er som grov-rastrerte bilder, der nyanser og følelse av rom blir redusert».

Hillestad slår fast at «ordningen bidrar til at det som en gang var musikkbransjens gjeveste trofé i mange sjangere ytterligere mister sin betydning som kvalitetsstandard».

Nekter å motta CD-er

Spellemann nekter nemlig å motta sanger til vurdering, hvis det ikke sendes som mp3-fil eller som lenke til streamingtjenester. Enkelt forklart er slik lyd forenklet og dårligere enn på CD.

Kåre Virud

Kåre Virud fant en egen lyd på sin prisvinnende plate.

Foto: Sjur Ø. Knudsen / NRK

Forsøker noen å levere en CD, der lyden er slik musikerne ønsker, blir de avvist av Spellemann-ledelsen.

Det er lite populært hos tidligere Spellemann-vinnere fra Telemark.

Leter etter unik «sound»

Kåre Virud, som vant Spellemann 2005 for albumet «Ild og vann», forteller at lyd er noe han jobber mer og mer med.

– Jeg bruker ofte gitar når jeg skal lage ting, og da bruker jeg mye tid på å finne igjen en lyd som jeg liker.

Innspillingen av «Ild og vann» skjedde analogt i et studio på Notodden, forteller Virud.

– Vi brukte et miksebord fra 60-tallet og som en del av de store soulstjernene på den tiden brukte. Otis Redding og Booker T. har brukt det, vet jeg.

I tillegg hadde mikseren selv satt sammen en del av det andre utstyret, slik at lyden var unik.

Han ler når han får spørsmålet om musikere hører bedre enn andre.

– Nei, vi som har spilt en stund hører nok dårligere. Men jeg tror vi kanskje hører bedre etter. Og mange i Spellemannjuryen er kanskje musikere, undrer Virud.

– Lettere å administrere

– Det er mulig det ikke blir 100 prosent optimalt, men når alt er tatt i betraktning er dette den beste løsningen, sier styreleder Marte Thorsby i Spellemann.

Hun forteller at de får inn over 1000 bidrag, og at det er lettere å administrere innsendelsene når de ikke kommer i fysiske formater som for eksempel CD.

– Spellemann har blitt et veldig stort arrangement. De aller fleste som melder på, synes dette er en enkel måte å gjøre det på, og vi har sett at antallet album som meldes på, har steget.

Men er det virkelig nødvendig å nekte helt å motta fysiske bidrag, kan man spørre seg. Og hva synes jurymedlemmene om ordningen?

– Det er noen få som ikke ønsker å sitte i juryen når de ikke får høre musikken på CD, men de aller fleste er godt fornøyde.

– Essensielt med lydbilde

Paal Flaata, som vant spellemannpris med bandet Midnight Choir i 1998 og selv var nominert i 2012 med albumet «Wait by the Fire», synes det høres veldig rart ut at spellemannjuryen må høre på dårligere lyd enn artistene selv ønsker.

– Man skulle tro at lyd var veldig viktig, sier Flaata.

– Når man først skal spille inn plate er det selvfølgelig viktig å lete etter et sound, et uttrykk. Det er helt essensielt. Og det må da være essensielt med lydbildet hvis man skal vinne en slik pris som Spellemann, sier Flaata.

– Dette er veldig, veldig rart.