Silje Storm Fredriksen er i dag en av veldig få fanemalere i Norge. Hun har tatt vare på og brukte paletten til morfaren, Sverre Fjerdingstad.
NRK Telemark møtte Fjerdingstad for Norge Rundt i 1990.
Fascinert av bladgull
– Jeg var bare fire-fem år da jeg ble med morfar på verkstedet. Og det syntes jeg var stas og magisk, sier Fredriksen.
– Det første jeg ble fascinert av på verkstedet til morfar, var bladgull. Det kule for alle som kom på besøk var å få bitte litt av dette på tanna si eller på fingeren.
Etter hvert gikk hun i lære hos morfaren, og valgte å bli profesjonell fanekunstner. Hjemme hos Fredriksen står malingen til morfaren – selv om den er ganske giftig.
– Jeg syntes det var spennende og interessant å prøve å få det til. Jeg gjorde det en lang stund. Etter hvert følte jeg at jeg trengte mer erfaring, og så ble kunstskoler og kunstakademiet. Da ble det en litt annen retning på meg, men jeg har hele tiden tenkt at dette er en viktig ting å bevare, sier Fredriksen.
Hun kan fortelle om da hun ble sendt til Oslo av morfaren:
Viktig med tradisjoner
Det er krevende å jobbe med et utdøende fag, både å få tak i materialer og det er dyrt å importere ting. Mye av jobben har vært restaurering av gamle faner.
– Jeg mener det er viktig å ta vare på tradisjonene. Fanemaling er større andre steder i verden, men i Norge er det mange som lurer på hva jeg mener når jeg sier at jeg er fanemaler.
Hun forteller at hun har blitt spurt om det betyr at hun er satanist når sier hun er fanemaler.
– Faner har en utrolig viktig historie, både når det gjelder norsk arbeidsliv, men også som viktig kunsthåndverk som nå er på vei til å forsvinne, sier daglig leder Helene Brekke ved Telemarksgalleriet.
Viktig historie
Arbeiderfanene har hatt en viktig historie, ikke minst i Telemark. Det er på Notodden åtte timers arbeidsdag ble kjempet igjennom for snart 100 år siden. Og fanene var med i kampen da arbeiderne marsjerte ut etter åtte timer på jobb 2. mai 1918.
– Det er viktig å bevare fanene, for de er norsk historie. Og de er gode kunsthåndverksprodukter. Det er kunst som ligger og forvitrer rundt omkring.
– Vi har en fane som heter Revolusjonsfanen, som er på Norges dokumentarv og UNESCOs Memory of the World, så dette er viktige objekter å ivareta for fremtiden, sier Brekke.