Høidalen ble selv utestengt for tre brudd på meldeplikten i dopingbestemmelsene i 2008, men han ble frikjent av appellutvalget i idrettsforbundet.
– Idrettsutøvere er skrudd sammen sånn at de er villige til å gjøre hva som helst for å vinne en konkurranse innenfor regelverket som finnes. Om vi sier at det er lov å dope seg vil veldig mange utøvere sette lista for høyt, som vil føre til helseskade og kanskje død både på idrettsbanen og etter idrettskarrieren.
I en kronikk publisert på Forskning.no tirsdag lanserer idrettsprofessor Jan Ove Tangen et nytt og radikalt forslag.
– Doping bør være tillatt så lenge utøverne medisineres og kontrolleres av et kompetent medisinsk støtteapparat, sier han til NRK.
Vil strekke strikken for langt
Høidalen støtter overhodet ikke forslaget.
– Om du har midler som er lovlige, men kanskje i grenseland, som for eksempel astmamedisin, vil det alltid være utøvere som drar strikken så langt de kan innenfor regelverket.
Han sikter blant annet til dopingsaken mot langrennsløper Martin Johnsrud Sundby.
– Han strakk strikken så langt han kunne innenfor regelverket, dro strikken litt for langt og ble tatt. Om du tillater helseskadelige stoffer i idretten vil veldig mange begynne å bruke stoffene og presse andre til å bruke dem. Da starter vi en karusell vi absolutt ikke har lyst til å starte.
Står opp for en ren idrett
Generalsekretær i Norges Idrettsforbund, Inge Andersen sier til NRK at de alltid kommer til å kjempe for en ren, norsk idrett. Han støtter heller ikke idrettsprofessor Tangens forslag.
– Dette er en viktig verdiplattform i både norsk og internasjonal idrett. Idretten skal være et trygt sted for foreldre å sende barna sine. Derfor er forslaget noe norsk idrett ikke støtter.
– Nasjoner som Norge, som har mange ressurser, kan tyne dagens regler lengre enn nasjoner med små ressurser- hva sier du til det?
– Det tror jeg definitivt ikke stemmer. Historisk sett er det land med adskillig mindre ressurser enn Norge som har vært mest befengt med doping, sier Andersen.