Forsker: – Mystisk at blåskjellene blir borte

Fagfolk fra hele Europa møtes årlig for å diskutere skjellsykdommer. Der tar de blant annet opp hva som skjer med blåskjellene. Rett før påske møttes de i den franske byen La Rochelle.

Seniorforsker Stein Mortensen fra Havforskningsinstituttet sier at det kom frem på møte at blåskjellene dør flere steder i Europa.

– Det er en unaturlig høy dødelighet av blåskjell i Frankrike, Nederland og Skottland, sier Mortensen.

Han sier det er mystisk at blåskjellene forsvinner.

Flere årsaker

I EU-samarbeidet på tvers av landegrensene forsøker forskerne å belyse det som skjer og finne en årsak.

I Frankrike har de funnet bakterier som formerer seg når det blir veldig varmt i vannet.

– Noen bakterietyper er litt hissige. De produserer giftstoffer som kan drepe skjellene, forklarer Mortensen.

Han sier at det sannsynligvis er flere faktorer som spiller inn. Noen kan være knyttet til klima- og miljøendringer, som kan føre til en langsom endring av bestandene. Noen kan være knyttet til sykdom, som gir akutt dødelighet.

Forstår ikke endringen

I Norge har det over de siste 7–8 årene kommet meldinger om at blåskjellene har blitt borte fra plasser der de «alltid» har vært.

– Forsvinner de eller flytter de på seg?

– Begge deler. Mange steder rapporteres det om færre blåskjell. Og så ser vi at de er borte fra områder hvor de tidligere var tallrike.

Mortensen forteller at de registrerer flere endringer. Det er endringer i når og hvor skjellene gyter, hvor de slår seg ned og hvor vi finner mye blåskjell. Noen av blåskjelldyrkerne rapporterer også om økt dødelighet.

– Det er en endring som vi ikke helt forstår, sier Mortensen.

Nedgang i oppdrett

Ifølge Finansavisen var 2016 et dårlig år for oppdrettsnæringen. En av de to store blåskjellprodusentene i Norge, Snadder og Snaskum og Norgesskjell, hadde ni prosent lavere omsetning i 2016 enn året før.

Tall fra Fiskeridirektoratet viser at oppdrettsnæringen hadde et toppår i 2005 da de solgte 4.904 tonn blåskjell. Til sammenligning ble det solgt 2.176 tonn blåskjell i 2016.

Kari Kolstad, dekan ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, mener at mer kunnskap om blåskjell som lever naturlig, også gagner oppdrett av arten.

Oppdrett av blåskjell kan være en viktig del av den sirkulære bioøkonomien, og kan bidra til at det blir mer mat i verden.

– Verdens befolkning øker, og ved å dyrke mer mat i havet får vi utnyttet potensialet som ligger der, sier Kolstad.

Hun mener det er viktig å få et avlsprogram for å få til en bærekraftig og målrettet oppdrett.

• Mikroplast i blåskjell langs hele norskekysten
• Smakfulle skalldyr i sesong