Hopp til innhold

Stillehavsøsters dør langs kysten

PORSGRUNN (NRK): Flere steder langs kysten i Sør-Norge har den forhatte stillehavsøstersen dødd. Årsaken kan være herpesutbrudd.

Døde stillehavsøsters

DØDE: Skjellene til de døde stillehavsøstersene er festet langs fjellveggen.

Foto: Jan Erik Tangen

På en øy i Telemark kan du se en hvit rad med lyse skjell som ligger rett ved vannoverflaten. De lyse skjellene er døde stillehavsøsters. Litt dypere ned under vannflaten ligger det enda flere stillehavsøsters, men her nede er det flere levende.

Jan Erik Tangen

FORSVINNER IKKE: Jan Erik Tangen sier at selv om mange stillehavsøsters har dødd, betyr ikke det at arten forsvinner fra Norge.

Foto: Anniken Sanna / NRK

Jan Erik Tangen kartlegger stillehavsøsters i Telemark. Han har undersøkt flere steder hvor muslingarten har dødd.

– Jeg ser at mange av de stillehavsøstersene jeg telte opp i fjor, er døde nå.

Død og levende stillehavsøsters

DØD OG LEVENDE: De døde stillehavsøstersene som har mistet ytterskallet er lysere enn de levende.

Foto: Anniken Sanna / NRK

– Kan være herpes

I 2014 fikk et herpesutbrudd skylden for massedød blant stillehavsøsters i Norge. Viruset er ikke farlig for mennesker, men herpesviruset fører til høy dødelighet hos stillehavsøsters.

Anders Jelmert er forsker ved Havforskningsinstituttet. Han sier han ikke kan utelukke at det er et nytt tilfelle av herpesutbrudd som har drept stillehavsøsters langs kysten. Også andre steder langs kysten i Sør-Norge er det observert døde stillehavsøsters. Det kommer frem etter en ringerunde NRK har foretatt til fylkesmennene i flere fylker i Sør-Norge.

Anders Jelmert

KARTLEGGER: Forsker ved havforskningsinstituttet, Anders Jelmert, kartlegger og overvåker fremmede marine arter til Norge.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

– Herpesvirusutbruddene kan ofte komme i forbindelse med ekstra varmt vann, og det har jo vært en periode med ganske varmt vann i overflaten enkelte steder hvor østersen liker seg godt. Det kan være en forklaring, sier Jelmert.

Skylder på vinteren

Stillehavsøstersen liker seg best på grunt vann eller inntil fjellveggene nær vannoverflaten.

Jan Erik Tangen tror også isen kan ha gjort at mange østers har bukket under.

– Stillehavsøstersen er ikke en naturlig art i Norge, og tåler dermed ikke den norske vinteren så godt. Isen har nok tatt mange, mener Tangen.

Betyr dette at de begynner å dø ut?

– Det er flest levende, men det er en god del døde der isen har vært. Vi må ikke tenke at problemet er over, for dette er en aggressiv art som formerer seg raskt.

Oppfordrer til å være forsiktig

Selv om det er flere stillehavsøsters som har dødd, betyr ikke det at de forsvinner. Jan Erik Tangen forklarer at skjellet til de døde stillehavsøstersene kan henge i igjen i fjellveggen over lang tid. De døde skjellene kan også være veldig skarpe. Tangen oppfordrer derfor alle til å være oppmerksomme når de bader.

– Når folk bader på steder der det er stillehavsøsters, så burde de absolutt bruke beskyttelse på føttene.

Skarpe skjell

SKARPE SKJELL: Selv om stillehavsøstersen er død, kan skjellet fortsatt være skarpt.

Foto: Anniken Sanna / NRK

Til tross for at isen kan ødelegge skjell langs vannkanten på vinteren, betyr ikke det at alle dør. En stillehavsøsters alene kan gyte fra 50–200 millioner egg.

– Da skjønner vi at det er helt håpløst å kjempe kampen mot stillehavsøsters, sier Tangen.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark