NRK Meny
Normal

Stadig flere vender kua ryggen

Stadig færre bønder lever av melkeproduksjon i Telemark. For første gang er antall gårder med melkekyr under 100.

Kuer i flokk i Hjartdal

PÅ VEI NEDOVER: Stadig flere sier farvel til kyrne og gir opp melkeproduksjon i Telemark.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK

– Det er en utvikling vi har fulgt med på lenge.

Marita Bruun

Marita Bruun hos Fylkesmannen tror det framover vil bli enda færre melkebønder i fylket.

Foto: Even Skårberg Aarnes / NRK

Det sier underdirektør ved landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Telemark, Marita Bruun.

For flere og flere melkebønder velger å gi seg. Melkeproduksjonen som engang prega landbruket i Telemark, har endra seg kraftig de siste åra. Nedgangen har vært stor i mange år.

– Vi ser at melkeproduksjonen har hatt en rask endring. Det har forandra Telemark mye på kort tid.

Hun sier melkeproduksjonen tidligere var ryggraden i landbruket i Telemark.

I dag blir det imidlertid bare henta melk fra 95 tappesteder, og noe kommuner er helt uten melkeproduksjon. Trenden er nedadgående over hele landet, men ikke overalt.

Mener melk varer lenger enn olje

– Vi kan ikke stoppe utviklinga, men vi ønsker å ta vare på de melkeprodusentene vi har i fylket og kulturlandskapet.

– Kommer trenden til å fortsette?

– Ja, jeg tror ikke vi har sett enden på det, men jeg tror avskallinga kommer til å gå saktere, for dem som driver i dag har store besetninger og har gjort store investeringer.

Det går som med tømmeret

Organisasjonssjef i Telemark Bondelag, Jan Thorsen, velger tross alt å være optimistisk, men:

– Det går med melka som det gjorde med tømmeret før i tida. Det flytter fra Øvre Telemark til Grenland.

Ordfører i Nome kommune, Jan Thorsen

Jan Thorsen i Telemark Bondelag sier melkeproduksjonen ender i Grenland.

Foto: Kurt Inge Dale / NRK

Han liker ikke at stadig færre vil være melkebønder, men har ikke mista trua på framtida.

– Jeg tror fortsatt det er mulig å beholde deler av distrikts-Telemark, men da er det viktig at det blir et inntektsopplegg for disse melkeprodusentene så det lar seg gjennomføre.

Bygdene endres

Han tror melkekuer i en viss grad kan erstattes med ammekuer eller sau, men at fraværet av kyr skaper utfordringer med arealer og gjengroing. Dessuten handler det om verdiskaping.

– Jord som er godt egna til kornproduksjon i de beste jordbruksområdene i Telemark, går til grassproduksjon, og så blir det en utfordring å utnytte jorda som blir ledig i Øvre Telemark.

Thorsen peker også på at melkebøndene har hatt dette som jobb og vært hjemme. Når dette endrer seg, endres også bygdene.

– Det at kua forsvinner, gjør noe med bygdekulturen, sier Jan Thorsen.

Kuene hos melkebonde Jarle Skei

Fraværet av kyr endrer også bygdene, mener bondelaget i Telemark.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK