Historikerne har lenge trodd at aksjonen på Rjukan i Tinn satte et endelig punktum for tungtvannshistorien i Norge.
Nå viser ny forskning derimot at transporten av tungtvann fra Rjukan til Nazi-Tyskland fortsatte i stor skala.
Nye opplysninger
Aksjonen ble gjennomført 20. februar 1944.
Allerede noen dager senere gikk en ny last med lavkonsentrert tungtvann til Tyskland, noe som gjentok seg fram til 9. mars samme år.
Gunhild Lurås ved Norsk Industriarbeidermuseum.
Foto: Rita Engedalen / Norsk Industriarbeidermuseum– Vi har lenge trodd at senkingen av Hydro satte punktum for tungtvannshistorien på Vemork, men dette må endres til et komma, sier Gunhild Lurås ved Norsk Industriarbeidermuseum til NRK.
Hun forteller at det nå er funnet dokumenter som bekrefter dette.
Graver i gamle dokumenter
Det er i forbindelse med byggingen av det nye tungtvannsmuseet på Vemork i Tinn at historikerne på nytt har gjennomgått de gamle arkivene.
Her har de funnet ukjente bevis på omfattende transport av det berømte tungtvannet.
– Det som gikk tapt under senkingen var omtrent 500 kilo. Det som ble reddet var nesten 250 kilo, forklarer Lurås.
Støvsugd for tungtvann
Sammen med Kjetil Gjølme Andersen, som har skrevet boka om Hydros krigshistorie, studeres gamle dokumenter nøye. Dette viser betydelige forsendelser av tungtvann til Tyskland.
– Det passer inn i bildet vårt om at det fortsatt var stor forskningsaktivitet på uran, og at det pågikk med langt større intensitet enn vi har trodd.
Gamle protokoller forteller at tyskerne nærmest hamstret tungtvann, også etter de tre aksjonene i 1943–1944.
– De støvsugde Vemork og Såheim for Tungtvann, forteller Lurås.
Det viser, ifølge forskerne, at tungtvannsproduksjonen var mye viktigere for tyskerne enn man har trodd.
Kjetil Gjølme Andersen og Gunhild Lurås ved Norsk Industriarbeidermuseum gjorde nye søk som gjør at de mener historien bør skrives om.
Foto: Bo Lilledal Andersen / NRKUtvider historiebildet i nytt museum
Når det nye museet står ferdig i 2021 skal den nye forskningen dokumentere et utvidet historiebilde.
– Dette setter tungtvannshistorien i et nytt perspektiv, som blir viktig for fremtiden, sier museumsdirektør Runar Lia.
Runa Lia, direktør ved Norsk Industriarbeidermuseum ønsker å sanke inn mer informasjon og kunnskap.
Foto: Anne Lognvik / NRKLia sier at de nå vil følge opp den nye informasjonen og legge til rette for enda mer dokumentasjonshenting og kunnskapsgraving.
– Dette er viktig for å få et enda mer riktig bilde, sier Lia.
Han tror også arkiver i Russland kan bli viktig for å få historien helt riktig.
– Det at arkivene i Russland nå gjøres tilgjengelig for forskning, gjør at vi får et enda bedre innblikk i situasjonen i Tyskland.
