Tror ny trend kan stoppe overforbruket av klær

Samtidig som hun tar plaggene av klesstativet, forteller Åshild Aarø (27) om den nye klestrenden hun har falt for.

– Å leie klær funker dritbra for meg. Jeg håper andre også kan bli inspirert til å begynne å leie.

Åshild jobber med å utvikle grønn strategi til nye selskap i bergensområdet gjennom bedriften StartupLab. Etter hvert ville hun rette den grønne strategien mot sitt eget forbruk, og tenkte garderoben var en smart plass å starte.

For klesindustrien er en av verdens mest forurensende næringer.

Den står for omtrent 8 prosent av verdens klimagassutslipp. Fast fashion-kjeder som H&M og Zara masseproduserer klær for hver sesong og hver anledning.

– Det er så synd

Slikt blir det mange plagg av, noe influencer Sanna Khursheed (33) fra Stavanger kjenner godt til.

– Før hadde jeg rundt to tusen plagg i garderoben min, og mange av klærne ble aldri brukt. Jeg hadde for eksempel over 30 dongeribukser i klesskapet som jeg bare sparte på.

Nå har Sanna kuttet betraktelig i klesmengden. To tusen plagg er blitt til to hundre.

Denne høsten er hun en av kundene i NRKs Symesterskapet, hvor hun skal få sydd om noen pakistanske finkjoler hun aldri bruker.

– Det er så synd med plagg som kun blir brukt én gang før de plasseres i skapet for å samle støv. Det vil jeg gjøre noe med, sier Sanna.

Se Sanna Khursheed i Symesterskapet her:

Hun er ikke alene om sitt høye klesforbruk. Nordmenn eier i snitt 359 plagg, hvor hvert femte aldri blir brukt, viser tall fra Framtiden i Våre Hender.

I takt med at fokuset på bærekraft øker, vokser klesutleie frem som en ny trend i Norge. Kan dette være en miljøvennlig løsning på overforbruket av klær?

En «grønn» garderobe

Det tror Fitia Andriana (26), grunnlegger av et nytt konsept for utleie av klær i Bergen.

– Bærekraftig mote i Norge er ofte litt luksus siden plaggene skal være av gode materialer. Ikke alle har råd til en T-skjorte til 800 kroner. Det var derfor viktig for oss å tilby en tjeneste for folk som ikke har så god råd, men som likevel ønsker et mer miljøvennlig klesforbruk.

Ravina, som utleiekonseptet heter, begynte Fitia og mannen Rina Andriana (27) å jobbe med i september i fjor. I september i år lanserte de selskapet på Bergen Fashion Market.

Utleie for ham og henne

Noen uker etter lanseringen er Fitia og Rina igjen ute blant folk for å synliggjøre konseptet. På Studentsenteret kryr det av folk på Spire Bergen sitt klesbyttearrangement.

Møtene med potensielle kunder har ført til en overraskende oppdagelse:

– Vi ser at menn er kjempeinteresserte i å leie klær. Der oppdaget vi et marked vi ikke har studert så mye. Så nå tilbyr vi utleie av herreklær også. Vi er de første i Norge som gjør det, sier Fitia.

Dameklærne kommer i all hovedsak fra hennes klesskap, mens herreklærne er kjøpt på bruktmarked. Gjennom Ravina-appen kan klærne leies for minimum én uke om gangen.

Å leie et plagg koster 10 prosent av plaggets utsalgspris.

– De fleste plaggene våre ligger på rundt 50 kroner per uke i leie. Studenter er målgruppen vår, så vi jobber med små budsjett.

Prisklassen skiller Ravina fra den mest etablerte klesutleieren i Norge, Fjong. Sammen med Ravina i Bergen og ReLi i Sandnes er Fjong én av tre utleieaktører i landet.

Influenseren Sanna Khursheed var selv innom Fjong for å finne en kjole til et bryllup. Hun ville leie klær for første gang, men fant ikke det hun lette etter.

Fjong i tøyet

Utleiemarkedet er fortsatt nytt for Sanna, slik det også er for mange andre nordmenn.

Åshild Aarø har derimot blitt godt kjent i leieverdenen etter at hun rettet søkelyset mot sitt eget klesforbruk. Da hun så starten på slutten av pandemien, bestemte hun seg for å ta tak.

– I mai la jeg inn første bestilling hos Fjong. Istedenfor å kjøpe nye klær til hvert foredrag og arrangement, tenkte jeg det var smartere å leie plaggene.

I abonnementet hos Fjong får Åshild to nye plagg hver måned. Etter én måned leveres plaggene inn, og hun kan velge to nye til neste periode.

Abonnementet koster 590 kroner i måneden.

– Fjong er ikke for studenter, det koster jo mer enn et SATS-abonnement. Men de har veldig fine klær, som Holzweiler, Ganni og Iben. Prisen er litt stiv, men jeg er kjempefornøyd.

Åshild tror Fjong og Ravina tilfredsstiller behovet til hver sine målgrupper, og at etterspørselen for klesleie bare kommer til å øke, uansett kundegruppe.

– Jeg er sikker på at det å leie klær kommer til å bli den nye motetrenden. Å gå fra eie til leie vil bli den nye normen i alle bransjer.

Basert på den økte leieinteressen tror Åshild at Ravina kan bli minst like store som Fjong i fremtiden.

Luftige målsettinger

Og det skal ikke stå på ambisjonene. Grunnleggerne av Ravina har stor tro på at konseptet deres vil bli populært.

Målet er å etablere Ravina ikke bare i Norge, men i Europa.

– Vi har store ambisjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Men bærekraft er fortsatt hovedfokuset vårt, vi vil aldri gjøre noe på bekostning av miljøet, forteller Fitia.

Hun tror nemlig at bærekraft er med på å gjøre leie av klær attraktivt for forbrukerne.

Men hvor miljøvennlig er klesutleie egentlig?

En klimaversting?

I sommer ble en rapport med fokus på klesindustrien publisert i det finske vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research.

Der sammenlignet de klimagassutslippene ved fem forskjellige typer klesforbruk.

De fem kategoriene var: Vanlig klesforbruk, redusert kjøp av nye plagg, klesutleie, videresalg av klær og resirkulering.

Verst ut av alle kategoriene kom det å leie klær. Å kjøpe færre plagg kom best ut.

Leder av Framtiden i Våre Hender, Anja Bakken Riise, synes rapporten er oppsiktsvekkende.

Hun forteller at den viser hvordan man ikke ukritisk bør omfavne nye tilsynelatende grønne tiltak.

Forutsetningene avgjør

Samtidig presiserer Anja at rapporten fremstiller en sannhet med modifikasjoner.

– Klesutleie er en relativt ny industri, så det er begrenset med god forskning som kan gi et helhetlig bilde av miljøbelastningen. Dette presiseres også i rapporten. Den viser at det å leie klær kan være en versting, men at det ikke nødvendigvis må være sånn.

I rapporten gjøres det visse forutsetninger for klesutleie, som at transport av klær skjer med bruk av fossile brennstoff, og at klærne blir vasket med en viss hyppighet.

– Ved andre forutsetninger ville kanskje klesutleie kommet bedre ut. Jeg heier fortsatt på initiativ som utleie av klær fordi jeg ser på det som et steg i riktig retning mot et mer bærekraftig klesforbruk, forteller Anja.

En global lokalbedrift

Fitia har også tro på at klesutleie og miljøvennlighet kan gå hånd i hånd, til tross for funnene i rapporten. Ravinas forretningsmodell går ut på å være så bærekraftig som mulig, uavhengig av selskapets størrelse.

– Ravina er et lokalkonsept, for da kan vi ha kontroll på CO₂-utslippet vårt. Modellen vår er skalerbar, så selv om vi ønsker å utvide til flere byer i Europa, vil virksomheten fortsatt være lokal, forklarer Fitia.

Frakt av klær skal kun finne sted innad i byene hvor Ravina er etablert, og ikke på kryss og tvers av større områder, utdyper hun.

Også på vaskefronten har Fitia lagt opp til en bærekraftig modell for Ravina.

– Vi sender ikke klær til renseriet mellom leieperiodene, men vasker «in-house» med økologiske og nedbrytbare vaskemiddel. Samtidig bruker vi vaskeposer i vaskemaskinen, slik at all mikroplast fra plaggene fanges opp.

Med slike klimafokuserte løsninger håper Fitia og Rina å nå langt med utleiekonseptet Ravina, uten å skade miljøet.

Kanskje når de helt til den tidligere storshopperen Sanna Khursheed.