Snart kan kyrne på kafé forsvinne

Kyr på kafétur kan bli byttet ut med glassfasade og ølservering, hvis utbygger får viljen sin, skriver Aftenposten.

– Vi ønsker å bygge et nytt bygg med næringsdel i første etasje, med glassfasade ut mot Thorvald Meyers gate, Nordre gate og parken, slik at vi åpner opp, sier Martin Aune Hesle, daglig leder i Torshov Eiendom, som eier bygget.

– I dag er det ikke så mye liv i parken. Med uteservering vil folk sitte her, det blir mer liv, og folk vil føle seg mer trygge i parken.

De første planene var et bygg på sju etasjer, men etter en runde hos Plan- og bygningsetaten, har det blitt redusert til fem etasjer.

Ikke alle likte reklameveggen

Hesle synes det er hyggelig at folk har fått et forhold til det store reklamemaleriet, det var han nemlig med på å sette opp.

– Det er veldig hyggelig. Da vi tegnet det opp for rundt ti år siden, fikk vi mye kritikk, sier Hesle.

– Da vi kjøpte bygget var det en et annet maleri her, mot rasisme. Men det var malt med plastikkmaling, som var så tett at det ble mugg bak. Derfor var det et krav da vi kjøpte bygget, om at vi måtte fjerne det gamle maleriet slik at bygget ikke skulle bli ødelagt.

Verneverdig bygg

Selve maleriet med melkesjokoladekyrne er ikke fredet, men bygget det er malt på, står på Byantikvarens Gule liste.

– Vi kommer til å kjempe hardt for denne gården, sier Tove Solbakken, informasjonsansvarlig hos Byantikvaren i Oslo.

– Dette er en av Grünerløkkas eldste murgårder og bygget i 1869. Oslos murgårdsbebyggelse er helt unik i Europa, det er vi som har de beste sammenhengende og bevarte murgårdsmiljøene.

• Les også: Tvinges til å fikse opp falleferdig Grünerløkka-gård

Hesle har ingen problemer med Byantikvarens innsigelser.

– Det er Byantikvarens jobb å verne gamle bygg i Oslo, sier han.

– En by er jo alltid i forandring. Før sto det et annet bygg foran dette bygget, som er revet. Der var det en kafé i første etasje, så på en måte er dette en tilbakeføring.

Vil beholde

Byantikvaren får støtte fra Viktor Gjengaar i Foreningen for Urban Samtidskunst. Han vil gjerne beholde både bygget, og maleriet.

– Mange av disse gavlveggene, uten dører eller vinduer, er fra Kristianiakrakket i 1899, da man plutselig måtte stoppe å bygge. Det er en fin historie å huske, sier Gjengaar.

Han sier at det er en tradisjon for å bruke slike vegger til malerier og reklame, og at det er noe som skiller Oslo fra andre byer.

– Det er spesifikt for Oslo og særlig for Gamlebyen.

• Les også: Gatekunstnere skal dekorere Oslo
  
• Les også: Freia-uret på Egertorget blir tatt ned

Men hva med denne plassen?

Ved siden av bygget med kyrne, gaper et tomt hull med brakker i gatebildet.

Artikkelen fortsetter under bildene.

– Her har det tidligere vært en vedhandel, og her kan man ta grep for å utvikle og vitalisere plassen. Man må ikke rive for å skape et levende byrom, sier Solbakken.

Men Hesle sier at det er flere fordeler ved å ta alt i et jafs.

– Det blir mye mer helhetlig hvis vi bygger alt på en gang, og det blir lettere å bygge en ordentlig parkeringskjeller, sier Hesle.

Synes dere at det er viktig å bevare de gamle byggene i Oslo?

– Ja, men jeg mener også at man må være selektiv. Noen er klart mer verneverdige enn andre.

Dette er en av de eldste bygårdene i Oslo, holder ikke det?

– Det er jo ikke akkurat det peneste, da.