Hopp til innhold

Skifer ble dumpet i 15 år: – Et av Norges farligste avfallsdeponier

Tungmetaller og radioaktivt uran siver ned i en bekk i Follo. Til slutt renner vannet ut i drikkevannskilden til nesten 50.000 mennesker.

Bjørn Gunnar Ganger, leder i Naturvernforbundet Nordre Follo, i skiferdeponiet på Taraldrud i Nordre Follo

Bjørn Gunnar Ganger, leder i Naturvernforbundet Nordre Follo og SV Nordre Follo, mener all skiferen må fjernes.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Like ved E6 i Nordre Follo klyver Bjørn Gunnar Ganger ned en skråning og plukker opp et par steiner.

Det er alunskifer.

– Her er det blant annet kobber, jern, mangan, nikkel og uran. Det forurenser hele området, forteller Ganger.

Lederen for SV og Naturvernforbundet i Nordre Follo møter NRK ved Taraldrudkrysset, noen hundre meter sør for Politiets nasjonale beredskapssenter.

Bjørn Gunnnar Ganger, leder i Naturvernforbundet Nordre Follo, i skiferdeponiet ved Taraldrud-krysset på E6 i Nordre Follo.

Bjørn Gunnar Ganger har kjempet i årevis for å få skiferen fjernet.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Over og under bakken her ligger det omtrent 50.100 m³ skifer, ifølge Norges geotekniske institutt (NGI).

Nok til å fylle over 6200 lastebiler.

Når Ganger presser fingrene mot de sprø steinene flaker det av mørke, små biter. Han knekker den ene steinen i to, og snuser på den.

– Det lukter metall, litt bittert, akkurat som slagghaugene på Røros.

Skifer fra deponiet vest for Taralrudkrysset på E6 i Nordre Follo

Skiferen inneholder blant annet kadmium, kobber, jern, mangan og uran.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Gravd opp i Oslo

Det meste av skiferen kommer trolig fra ulike byggeprosjekter i Oslo, og ble lagt her på 80- og 90-tallet.

Blant annet kommer en del av skiferen fra gravingen av en tunnel under Stortinget T-banestasjon.

Noe kommer også fra Dittenkvartalet i Akersgata, som ble gravd ut for å gi plass til VG-bygget og R5 i regjeringskvartalet.

Utgravingen av Dittenkvartalet i Akersgata i Oslo sommeren 1988. Høyblokka i Regjeringskvartalet i bakgrunnen.

Noe av skiferen kommer fra det såkalte «Dittenhullet», som ble gravd ut for å gi plass til blant annet R5 i regjeringskvartalet, Ibsen parkeringshus og VG-bygget. Dette bildet er fra sommeren 1988. Høyblokka sees i bakgrunnen.

Foto: Marit Rasmussen / NTB

Likevel var det først i 2006 omfanget av forurensingen ble klart. Da ble E6 utvidet og det ble tatt vannprøver i Snipetjernsbekken, som renner like ved.

De viste at vannet hadde lav pH-verdi og inneholdt mye metaller.

Hvor mye skifer som faktisk lå i området ble klart enda senere. I 2012 ble mengden anslått til 30.000 m³, men da visste myndighetene bare om skiferen i sør.

I 2017 ble de oppdaget at det lå enda mer skifer lenger nord, på Statens vegvesens eiendom.

Skifer i deponiet vest for Taralrudkrysset på E6 i Nordre Follo.

Litt av alunskiferen ligger i dagen på Taraldrud, men det meste ligger flere meter under bakken, blandet med ren jord og stein.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Frykter for drikkevannet

Skiferen forurenser omgivelsene ved at regnvann og overvann fra E6 renner gjennom de underjordiske steinlagene. Vannet tar med seg forurensende stoffer ut i Snipetjernsbekken.

Vannet i bekken ender til slutt i Gjersjøen, som er drikkevannskilden til omtrent 49.500 innbyggere i Oppegård og Ås.

Gjersjøen i Nordre Follo

Gjersjøen er drikkevannskilden til 49.500 innbyggere i Oppegård og Ås.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Prøver fra vannverket der viser ikke noen forurensing fra skiferen, ifølge Mattilsynet.

Ganger mener likevel at skiferen utgjør en fare.

– Jeg vil beskrive det som et av Norges farligste avfallsdeponier. Det eneste som er akseptabelt er at forurensingen fjernes i sin helhet, sier han.

Også Nordre Follo kommune krever at det ryddes opp på Taraldrud.

I en høringsuttalelse skriver de at det må komme en «endelig» løsning. Den må begrense forurensingen av bekken mest mulig i lang tid.

Vannet som blir forurenset av skiferdeponiet på Taraldrud ender til slutt opp i Gjersjøen, som er drikkevannskilden til cirka 49.500 innbyggere i Oppegård og Ås.

Vil la mesteparten av skiferen ligge

Det er Statens vegvesen og selskapet Åsland Næringspark Eiendom (ÅNE) som eier området der skiferen ligger.

De har fått NGI til å lage en plan for å løse problemene på Taraldrud.

Den vurderes nå av Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Planen anbefaler disse tiltakene:

  • Å fjerne cirka en tredel av skiferen, 18.000 m³, fra Statens vegvesen sin tomt, nord i området.
  • La skiferen i sør ligge.
  • Grave en grøft mellom E6 og den gjenværende skiferen. Denne skal hindre at vann fra motorveien renner gjennom skiferen og drar med seg forurensing.
  • Vedlikeholde rensedammer mellom skiferen og Snipetjernsbekken. Disse skal fange opp forurensing fra den gjenværende skiferen. Dammene må vedlikeholdes på ubestemt tid av grunneieren.
Kart over skiferdeponiet på Taraldrud i Nordre Follo.

Skiferen ligger over og under bakken i det rosa området. Den stiplede røde linjen er grensen mellom Statens vegvesens eiendom og tomten til Åsland Næringspark Eiendom. Planen anbefaler å fjerne skiferen i nord, men å la skiferen ligge i sør. Mellom E6 og skiferen i sør skal det graves en grøft som hindrer vann fra veien i å renne gjennom skiferen. Mellom skiferen og Snipetjernsbekken i vest skal dammer fange opp den gjenværende forurensingen.

Grafikk: Norges geotekniske institutt

Det er ikke en permanent løsning, mener Ganger, fordi det vil kreve oppfølging av rensedammene på ubestemt tid.

– Da er du avhengig av framtidige budsjetter og prioriteringer fra grunneier.

Å fjerne bare den ene tredelen av skiferen vil koste minst 140 millioner kroner.

Ingen vet hvor mye det ville koste å fjerne all skiferen. Ganger mener likevel at det er verdt å betale for å stoppe forurensingen og sikre drikkevannet.

Bjørn Gunnar Ganger ved siden av en av rensedammene ved skiferdeponiet på Taraldrud i Nordre Follo.

Slammet i rensedammene mellom skiferen og Snipetjernsbekken inneholder så mye uran at det er kategorisert som radioaktivt avfall. Ganger mener damløsningen ikke er god nok.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

– Å grave opp alt er en dårlig løsning

Skiferen som kan bli liggende er på tomten til ÅNE. De mener alle mulige tiltak er vurdert nøye, også å fjerne all skiferen.

– Dette er ikke en sak der man har hoppa på den enkleste løsninga, sier utviklingsdirektør John Mjøen i Relog AS, som eier ÅNE.

John Mjøen, utviklingsdirektør, Relog AS

John Mjøen er utviklingsdirektør i Relog AS, som eier Åsland Næringspark Eiendom.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Å rydde all skiferen er vanskelig fordi den ikke ligger i klumper som lett kan graves opp, forklarer han.

Den er blandet ut med store mengder ren jord og stein, som ikke forurenser.

Ifølge Mjøen er det nesten umulig å skille alunskiferen fra den rene jorda.

Da ville de vært nødt til å grave opp mye ren jord for å få vekk skiferen. All denne jorden vil det koste mye å frakte bort. I tillegg vil det være vanskelig å finne plass til å kvitte seg med det på en trygg måte.

– Å grave opp alt det som egentlig ikke er forurenset er en dårlig løsning, sier Mjøen.

Les også Alunskifer skaper problemer flere steder: milliardsprekk for nytt regjeringskvartal

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Kan ta flere år før arbeidet starter

Statens vegvesen eier den nordre delen av området, der det anbefales å fjerne all skiferen. Her ligger alunskiferen mer samlet og er lettere å grave opp. Det er også denne delen av skiferen som forurenser mest.

– Vi er opptatt av å rydde opp på vår eiendom, og kommer til å gjøre det så langt det lar seg gjøre, sier planleggingsleder Thorstein Hymer i Vegvesenet.

Thorstein Hymer, planleggingsleder, Statens Vegvesen

Planleggingsleder Thorstein Hymer i Statens vegvesen

Foto: Vegar Erstad / NRK

De trenger minst ett år på å planlegge arbeidet, ifølge Hymer. I tillegg er det uklart når finansiering av arbeidet kan komme på plass.

Nå venter grunneierne på hva Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet bestemmer seg for.

Vegvesenet og ÅNE kan bli pålagt å gjennomføre planen, men myndighetene kan også pålegge dem å gjøre andre tiltak.

Miljødirektoratet sier de ikke kan gi noe tidspunkt for når det kommer en avgjørelse i saken.

Alunskifer fra deponiet på Taraldrud i Nordre Follo

Grunneierne vil la mesteparten av alunskiferen på Taraldrud ligge.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK