Dermed er det trolig satt sluttstrek for en årelang strid om strømforsyningen inn til Oslo vestfra.
Befolkningen mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo slipper å få nye, 38 meter høye strømmaster i nabolaget.
– Det har vært mye oppmerksomhet rundt utbyggingen av kraftnettet mellom Bærum og Oslo, både fordi det berører svært mange mennesker og fordi det er en prinsipielt viktig sak, sier energiminister Terje Aasland (Ap).
Kabelanlegg i bakken
– Etter en grundig gjennomgang av saken har jeg kommet til at ledningen bør bygges som et kabelanlegg i bakken.
– Det vil bidra til å redusere ulempene for svært mange mennesker og frigjøre knappe arealer med stor verdi, sier Terje Aasland.
Aasland kom med regjeringens lenge etterlyste avgjørelse på Gjettum skole i Bærum tirsdag ettermiddag.
Dagens kraftlinje er skolens nærmeste nabo.
Krangelen om strømmastene har rast i mange år. Protestene mot planene om nye, dobbelt så høye master har vært mange.
Både Oslo og Bærum kommuner krever at strømkabelen graves ned. Facebook-gruppen «Nei til monstermaster i tettbygde strøk» har over 6.200 medlemmer.
Beregninger fra Bærum kommune viser at over 13.000 mennesker vil berørt av nye, høye master.
Fornøyde kommuner
Sjefene for de berørte kommunene er glade for avgjørelsen.
– Vi har ventet i spenning. Vi har vært høyspente, sier Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog (H).
– Når vi har teknologien til å gjøre dette på nye måter, så er dette virkelig en høytidsdag, sier Krog og kaller det en fornuftig beslutning.
Hun roser også aksjonsgruppa og mener de har vært saklige og kunnskapsrike.
Hennes kollega i hovedstaden, byrådsleder Eirik Lae Solberg (H), er også glad.
– Det har stor betydning at dette blir lagt i tunnel. Det gjør at store områder i Oslo kan brukes til noe annet, både til boliger og rekreasjonsområder.
– Det har vært et tverrpolitisk engasjement i Oslo bystyre for å få til denne løsningen.
Med et glimt i øye sa Solberg også:
– Da må jeg få minne statsråden om at vi har et område fra Ulven og oppover i Groruddalen som vi helt sikkert vil få mulighet til å snakke nærmere om i framtida.
– Det finnes ett eller kanskje to eksempler i Oslo som bør få en tilsvarende behandling, men det tar vi i neste runde, humrer byrådslederen.
Kraftlinje fra 1952
Bakgrunnen er at samfunnet trenger mer strøm. Dagens kraftlinje gjennom Bærum og Oslo vest kom opp i 1952.
Derfor søkte Statnett i 2019 om å få bygge ny kraftlinje med bedre kapasitet. Dagens master på 21 meter skulle erstattes med nye og 38 meter høye.
Å grave ned kabelen ble vurdert, men valgt bort. Jordkabel ville nemlig bli tre ganger så dyrt som luftledning.
NVE vendte tommelen opp for Statnetts planer i 2022. De var enig i at nedgraving ikke er verdt prisen.
Frigjør areal
Siden har saken ligget til behandling i det som nå heter Energidepartementet. De har blant annet vurdert klagernes argument om at jordkabel likevel kan være lønnsomt.
Grunnen er at en nedgraving vil frigjøre mye verdifullt areal.
De siste beregningene viser at nye master vil koste en drøy milliard kroner å bygge. Kabel under bakken ligger på et sted mellom 2,7 og 3,85 milliarder kroner.
Men ifølge en rapport som Oslo Economics har laget for departementet kan verdien av ny byggegrunn veie opp for prisforskjellen.
I en tidligere versjon av denne saken skrev NRK at kabel under bakken er beregnet å koste 2,5 milliarder kroner. NVE gjør oppmerksom på at et fins nye beregninger der anslaget er oppjustert. Endret 3. mars kl. 10:30.