Politikere vil skrote dette sone-kartet

Hvis du reiser med buss, T-bane eller tog i Akershus og Oslo har du sikkert sett det fargerike kartet med sonene.

Når du reiser, betaler du ekstra for hver sone du krysser.

Det hjelper ikke at turen er veldig kort. Prisen for noen kilometer over en sonegrense er dyrere enn om du skulle kjøre mange mil på innsiden av en sone.

Det gir veldig uheldige utslag for de som bor ved en sonegrense som de stadig må krysse, sier Høyre.

– Det vil alltid oppleves som urettferdig å bo på feil side av en sonegrense fordi man får et prishopp av den grensen, sier Høyres Anette Solli.

Nå vil Høyre kvitte seg med hele kartet.

– Vi vil over i en fremtid hvor vi har priser ut fra hvor langt man reiser og ikke hvor mange sonegrenser man krysser, sier høyres toppkandidat i Akershus.

Folk nikker gjenkjennende

Ved bussterminalen i Oslo stopper den ene grønne bussen etter den andre.

Ut av dørene strømmer passasjerene fra Akershus på vei mot jobb og skole i sone 1 (Oslo).

Tove Elisabeth Moen skal motsatt vei, mot sonen som er forkortet 2S.

– Jeg synes det fungerer veldig bra. Jeg bor i Drøbak og bruker Ruter-appen og betaler for sone en og to. Veldig enkelt, sier Tove og speider etter buss 500.

Men sidemannen kjenner igjen problemet som Høyre nå vil løse.

– Jeg har hatt kolleger som har bodd ved grensen mellom to soner og som har hatt problemer med det, og hvor det utgjør en stor økonomisk forskjell, sier Hans Patrick Bakken.

Vil bruke ny teknologi

Det er gått 12 år siden Akershus innførte et felles takst- og sonesystem med Oslo.

Den gang ble det sett på som en stor forbedring og forenkling.

Før dette måtte de reisende i Akershus forholde seg til hele 77 soner og system som ikke snakket godt med Oslos billettsystem.

Nå er også det nye systemet modent for avløsning, mener Høyre.

– Ny teknologi gir muligheter for andre løsninger som er enda bedre, sier Solli.

At Høyre vil skrote det nå innarbeidete sonesystemet, kommer svært overraskende på andre partier.

– Nei, det er en dårlig ide, protesterer SVs toppkandidat, Balder Alvær Olafsen. Han mener det er bedre å forbedre dagens sonesystem enn å innføre noe helt nytt og uprøvd.

Ruter er negative

Kilometerbaserte priser ble nemlig vurdert av Oslo og Akershus felles kollektivselskap, Ruter, i fjor.

Deres konklusjon var at dagens takst- og sonesystem er bedre på flere områder. Blant annet at det er mer brukervennlig.

– Det er vanskeligere for passasjerene å forstå Høyres system. Det er feil retning å gå. Vi mener det må bli billigere å ta bussen, og enklere. Høyres forslag vil motsatt vei, hevder Olafsen.

Men Ruters råd skremmer ikke Høyres gruppeleder i Viken fylkesting.

– Vi skal selvsagt høre på fagkompetansen, men det er ikke sånn at alt vett er i Ruter, svarer Høyre-toppen.

Kommune deles i tre

Asker er en av Akershus-kommunene hvor det er misnøye med det nåværende sone-kartet. Kommunen er delt i hele tre soner, noe som gjør det dyrt å reise fra den ene enden av kommunen til den andre.

Ståle Botn, som skynder seg for å rekke toget, synes det nye forslaget høres lovende ut.

– Intuitivt høres det bra ut rett og slett, selv om jeg ikke ofte identifiserer meg Høyre. Sånn systemet er nå, så er det urettferdig, sier Botn.

Akkurat nå er det rabatt på månedskortene i Oslosonen. Prisen for månedskort utenfor Oslo er 853 kroner ( en sone). Det koster 1512 kroner for to soner og 2174 kroner for tre.

Flere partier ønsker å gjøre endringer i selve sonekartet slik at det ikke blir så dyrt å reise innad i en kommune.

Positiv trafikkforsker

Høyre som ønsker å skrote hele kartet, kan ikke vise til andre byer eller fylker som har tatt i bruk teknologien partiet snakker om.

Men Stavangers kollektivselskap Kolumbus testet avstandsbaserte takster i fjor.

Der ble testpersoner utstyrt med en egen app på mobilen. Denne måtte aktiviseres for å registrere reisen og regne ut prisen for den.

–Erfaringene er gode, mener Transportøkonomisk institutt (TØI) som deltok i forsøket.

– Den store fordelen, kanskje, er nok at det kan oppleves noe mer rettferdig, sier seniorforsker Fredrik Gregersen og peker på at dette løser problemet med de store prishoppene ved sonegrensene.

– Ligger det i navnet at lange reiser blir dyrere i et kilometerbasert system?

– Nei, det kommer helt an på hvordan systemet innrettes, sier forskeren.

– Man kan jo tenke seg at du betaler veldig mye for første kilometer, en slags påstigningsavgift, og så betaler du veldig lite for de neste, og da er det ikke sikkert at de som reiser langt kommer så dårlig ut, sier han.

TØI-forskeren ser ingen hindringer for at politikerne kan innføre dette, men mener systemet krever noe mer testing først.