I dag er den internasjonale romdagen.
– Det er en dag der vi kan oppskatte kulturen vår. Det betyr dansing, feiring, god mat, familie og fellesskap.
Amorina Lund smiler forsiktig.
– Det er en glad dag for oss romer, over hele verden.
Hun jobber ved Romano Kher, det romske kultur- og ressurssenteret i Oslo.
Der har den romske minoriteten samlet seg for å feire nasjonaldagen i flere år.
Men i år blir det ikke bare jubel og fest, sier Amorina:
– I år har vi tenkt annerledes. I år vil vi demonstrere i Oslo.
Kartlagt av politiet
– Man visste ikke hva man skulle gjøre, hva man skulle si. Hvorfor har dette skjedd? Hva vil de med dette?
Amorina snakker om den omfattende kartleggingen Øst politidistrikt har gjort av over 600 personer med romsk bakgrunn.
Saken ble først omtalt av Aftenposten i fjor vår.
Og har preget det romske miljøet siden.
Den romske minoriteten i Norge er ikke stor. Trolig er de ikke flere enn 700 til 1000 personer.
De fleste bor på Østlandet.
Amorina kan selv være en del av denne oversikten uten å vite det.
Det kan også familiemedlemmer eller venner av henne.
Det føles ubehagelig. Og stigmatiserende.
Politiet avviser register
NRK har stilt Øst politidistrikt en rekke spørsmål om kartleggingen.
De skriver i en epost at de ikke har et register over norske romer.
De kaller oversikten et internt arbeidsnotat, med utgangspunkt i straffesaker i familier med «et bekymringsfullt stort omfang av kriminalitet».
Datatilsynet vurderte i fjor at politiet ikke hadde brutt personregelverket.
De tok ikke stilling til behandlingen av personopplysningene til hver enkelt person i oversikten.
603 personer var kartlagt, ifølge Datatilsynet.
– Rasistisk, etnisk register
– Registeret politiet har laget over norske romer er et rasistisk, etnisk register.
Det sier historiker Maria Rosvoll ved Holocaust-senteret.
– Registeret tar utgangspunkt i de fire norske romene som overlevde Holocaust. Og så har de bygget ut slektstre derifra, sier hun.
– Norske romer ble jo fratatt statsborgerskapene sine og kastet ut av landet. Og endte opp i Auschwitz-Birkenau.
Den romske befolkningen fikk en unnskyldning fra daværende statsminister Erna Solberg i 2015.
Men tilliten de har til myndighetene er tynnslitt. Med god grunn, mener Rosvoll.
Maria Rosvoll
- Forsker ved Holocaust-senteret
- Har skrevet flere bøker om norske romer og romsk historie
- Hatt kontakt med romske miljøer i over 20 år
Hun er enig i at kartleggingen bør slettes.
– Jeg synes de skal be norske romer om unnskyldning. Og gå i dialog med dem.
Rosvoll er en av flere som har jobbet opp mot det romske miljøet i over 20 år.
– Og så kommer en av våre mektigste institusjoner og bryter ned all tillit på denne måten. Det er jo katastrofe.
- SVERRE A. BØRRETZEN / NTB
Ble utestengt og jaktet på
Bildene er tatt i Oslo i juni 1968, tolv år etter at «sigøynerparagrafen» ble opphevet.
- Ukjent fotograf
Ble forsøkt utryddet
Loven stengte norske romer ute fra landet, slik at de ble fritt vilt i et Europa der ble jaktet på. 62 norske romer ble drept under Holocaust.
Noen av de overlevende fikk ikke tilbake statsborgerskapene sine før på 70-tallet.
Romene måtte gå rettens vei for å få statsborgerskapene sine tilbake.
- SVERRE A. BØRRETZEN / NTB
Staten ga unnskyldning
Først i 2015 sa staten unnskyld til norske romer.
Mange romer ønsker en handlingsplan mot antisiganisme, noe de ennå ikke har fått.
De ble ikke inkludert i sannhets- og forsoningskommisjonen, som gransket fornorskingspolitikk og urett overfor de nasjonale minoritetene samer, kvener og norskfinner.
De heller ikke fått et minnesmerke.
– På overtid med egen handlingsplan
Flere romer har tatt til orde for at de ønsker en egen handlingsplan mot antisiganisme de siste årene.
Dette er også et av kravene under demonstrasjonen.
Rosvoll ved Holocaust-senteret mener en slik handlingsplan burde vært laget for lenge siden.
– Et av funnene til politimannen som har laget dette registeret, er paradoksalt nok at norske romer lever i gjennomsnitt til de blir 55 år, sier Rosvoll.
– Det betyr at vi har en minoritet i dette landet som lever nesten 30 år kortere enn majoritetssamfunnet.
Amorina Lund ønsker en handlingsplan mot antisiganisme. Hun sier at registeret gjør at hun mister motivasjon for framtiden. I tillegg svekker det tilliten hun og andre romer har til myndighetene, sier hun.
Foto: Hallgeir Braastad / NRKRosvoll mener dette ikke bare handler om livsstil.
Men også om hvordan norske romer blir tatt imot av majoritetssamfunnet:
– Det er vi som må rekke ut en hånd og få de til å bli en del av vårt samfunn.
En handlingsplan kan være et viktig steg på veien mot forsoning, mener Amorina.
Hei!
Har du noen tanker om saken du nettopp har lest?
Tips eller innspill om nyheter, trender eller historier fra Stor-Oslo jeg bør skrive om?
Send meg gjerne en mail!
All informasjon blir behandlet konfidensielt.
