Det bugner av papp og skruer i det lyse lokalet.
Snart skal de mange rommene fylles av frivillige, kvinner, barn og fagfolk.
– Kvinnehelse er kjernen i alt vi gjør, og her ønsker vi å skape et senter for det, sier Malin Stensønes.
Hun er generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening (N. K. S).
For to år siden åpnet de Norges første kvinnehelsehus i Bergen, et år senere kom tilbudet i Drammen og Kristiansand.
Nå rulles helsehusene ut i både Oslo, Lørenskog og Trondheim.
Hjelpe de mest sårbare
Men hva er egentlig et kvinnehelsehus?
Generalsekretæren sier det handler om helsehjelp, nettverk og kunnskap.
Et lavterskeltilbud som skal hjelpe kvinner i alle livets faser.
I lokalene skal de både ha foredrag, prosjekter, gi veiledning og helsesjekker.
– Hvorfor trenger Oslo et kvinnehelsehus?
– Mange kvier seg for å søke hjelp i det offentlige. Vi kan nå ut til sårbare grupper som det offentlige helsevesenet ikke så lett fanger opp, sier Stensønes.
En av dem er voldsutsatte kvinner.
Den siste tiden har folk tatt til gatene landet rundt i kamp mot partnervold.
Det etter flere drapssaker der kvinner har blitt drept av tidligere kjærester eller ektefeller.
Flere har kritisert hjelpen de har fått av politi og offentlige hjelpeorganer.
– Kunnskap og fellesskap kan gjøre en stor forskjell for disse kvinnene. Mange av våre frivillige har selv vært i samme situasjon og kan gi støtte og veiledning, forteller Stensønes.
Ved helsehuset i Bergen har de et nettverk med mer enn 70 voldsutsatte kvinner.
Generalsekretæren ser for seg å bygge opp noe lignende i Oslo.
Fra magen til graven
Men det er ikke kun erfaringer og kunnskap som skal deles.
I et hjørnerom skal helsepersonell flytte inn.
Kvinner skal få gratis celleprøver for kreft og gynekologiske undersøkelser.
– Flere kvinner med innvandrerbakgrunn drar sjeldnere til legen for slike undersøkelser, vi håper terskelen for å komme blir lavere her, sier hun.
Samtidig er dette en gruppe som opplever flere komplikasjoner enn majoritetsbefolkningen under graviditet og fødsel, viser en rapport fra Helsedirektoratet fra 2020.
Mange av de frivillige er flerspråklige og kan derfor bistå i arbeidet med å nå ut til kvinnene, forteller hun.
– Vårt hovedmål er å styrke kvinners helse, livskvalitet og nettverk. Men det er mange veier til det målet, sier generalsekretæren.
Og det er særlig en ting Oslos befolkning etterspør.
Mange spør om hormoner
De ulike helsehusene kan romme det meste som angår kvinner.
Organisasjonens fylkeslag i Oslo har derfor startet en spørreundersøkelse.
De ønsker å vite hva kvinner ønsker kunnskap om og hjelp med.
– Foreløpig er det et svar som går igjen. Folk vil vite mer om hvordan hormoner påvirker kroppene våre, sier Atya Choudhary, leder i N. K. S Oslo.
Hun sier det kan handle om alt fra overgangsalder, til graviditet, pubertet og prevensjonsmidler.
– Det viktigste er å skape en plass der også sårbare kvinner kan føle seg trygge, sier hun.
Prosjektet beskriver hun som et lappeteppe.
Ønsker 20 millioner fra staten
Kvinnehelsehuset holder nemlig til midt på Tøyen torg, i huset som har fått navnet Tøyenhelsa.
Her er naboer til flere at bydelens helsetilbud.
– Vi gleder oss veldig. Kvinnehelsehuset kan nå ut til mange som vi sliter med å nå, sier Espen Patsis-Torgersen, seksjonssjef for oppvekst i kommunen.
Han peker særlig på enslige mødre og voldsutsatte kvinner. Planen er at de vil utveksle erfaringer for å bedre hjelpe flest mulig kvinner.
Regjeringen har nemlig satt et mål om å jobbe tettere med frivilligheten.
Men foreløpig skal pengene til huset komme fra sanitetskvinnene.
– Foreløpig ser regnskapet bra ut, men vi ønsker å skape et stort og bredt tilbud, sier generalsekretæren.
Organisasjonen har derfor bedt staten øremerke 20 millioner i statsbudsjettet til kvinnehelsehus.
– Slike tilbud er et viktig støtte til det offentlige. Vi håper det kan bidra til å styrke kvinnehelsen i byen, sier hun.