Organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) mener flere norske jenter står i fare for å bli kjønnslemlestet i løpet av sommeren.
Hør Vi advarer om sterke lydbilder i begynnelsen av reportasjen.
- Alvorlige henvendelser
Organisasjonens leder Gerd Fleischer er svært bekymret.
- Krisetelefonen mot kjønnslemlestelse i regi av SEIF ble åpnet 1. juli. I løpet av det første døgnet hadde vi åtte henvendelser, både fra offentlige kontorer og naboer som var bekymret, sier Fleischer til NRK.
- Noen av henvendelsene var svært alvorlige. I noen tilfeller anbefalte vi de offentlige instanser som ringte til å ta kontakt med politiet slik at politiet kunne gå til utreisenekt, sier hun.
På Dagsrevyen møtte man denne jenta som ble utsatt for kjønnslemlestelse.
Foto: Tormod Strand / NRKVil ha underlivssjekk
For to uker siden avslørte Dagsrevyen at 185 jenter fra Norge har blitt kjønnslemlestet i Somalia.
Fleisher reagerte sterkt da hun så innslaget:
- Det er så sterkt at man nesten ikke har ord. Men det er andre som reagerte enda sterkere. Jeg har snakket med somaliske jenter som selv har blitt omskåret. De fortalte at da de så reportasjen, var det som om de var tilbake der det skjedde. De kjente lukten av jordgulvet, og smerten av barberbladet.
Gerd Fleischer er en av dem som har sloss mot kjønnslemlesting i mange år. Hun var med å starte organisasjonen Seif - selvhjelp for innvandrere og flyktninger for over 20 år siden.
I noen bydeler blir foreldrene bedt om å skrive under på en egenerlæring hvor det står at de kjenner loven og at de ikke skal bidra til at kjønnslemlestelse utføres.
Foto: Anne Linn Ensby / NRKOmskjært som 17-åring
Fleischer sier at de ikke har oversikt over hvor mange norske jenter som utsettes for kjønnslemlestelse, men at de vet at det skjer.
Hun ble selv tatt på sengen, første gangen hun møtte en som hadde blitt utsatt for omskjæring for over ti år siden. Jenta hadde blitt lokket med til hjemlandet, der hun skulle få møte moren som hun ikke hadde sett på flere år, forteller Fleischer.
- Hun gledet seg veldig til å reise. Men da hun kom fram fikk hun ikke møte moren. Det som sto klart var en omskjæringsseremoni, og i en alder av 17 år, ble hun kjønnslemlestet på jordgulvet med barberblad.
- Et par uker etterpå ble hun tvangsgiftet, og i bryllupet fikk hun endelig møte sin mor. Da hun kom tilbake til Norge var hun helt knust og i sjokk. Vi hjalp henne å annullere ekteskapet, og hjalp henne til helsesjekk, men kjønnslemlestelse er jo en skade for resten av livet, det kan ikke rettes opp, sier Fleishcer.
Fleischer mener et av de viktigste tiltakene for å hindre kjønnlemlesting er obligatorisk underlivssjekk av jenter.
Foto: Eirik Kleiven / NRKVil ha obligatorisk helsesjekk
Fleischer har også kjempet mot tvangsekteskap og for at tyskerbarna skal få erstatning fra staten for de overgrep de ble utsatt for.
Og hun mener et av de viktigste tiltakene for å hindre kjønnlemlesting er obligatorisk underlivssjekk av jenter.
- Jeg har vært frustrert lenge. Jeg er en gammel dame, som ikke er veldig tålmodig lenger. Vi har ikke tid, sier Fleischer.
- Det har blitt prøvd med dialog, dialog, dialog. Inngrodde tradisjoner og privilegier ved å kontrollere kvinners seksualitat legger man ikke av seg i et kaffeslaberas. Det er arbeidet med holdningsendring i foreldregenerasjonen i mange år. Nå må man gå mer konkret til verks. Da kan helsesjekk, forsåvidt av alle skolebarn i Norge, bli ett tiltak av mange.
