Tre minutter

Mammaen satt hjemme i stua og fulgte med på en resultattjeneste på nettet.

Det lyste grønt foran navnet til sønnen, og hun skjønte at han satte utfor.

Hopperne drømmer om lengder på 250 meter i skiflygingsbakken i Planica. I alle fall Daniel-André Tande. Det er få, om noen, som flyr bedre enn Tande når han er i form.

Det var det som var i tankene til mammaen, men plutselig fikk hun problemer med å puste. Foran henne lyste iskalde fakta på PC-skjermen: Sønnen hadde landet på 97 meter.

Trude hyperventilerte da hun ringte til datteren Ida. Blant hyl og skrik prøvde datteren å roe henne ned.

Ida var opptatt med jobb og skjønte først ikke hva det gjaldt.

Trude leste på Twitter at sønnen hadde falt stygt. Hvis det hadde vært skikkelig stygt, ville det ikke vært på Twitter allerede, tenkte Ida.

– Det gikk kaldt gjennom meg. Selv om jeg prøvde å holde roen, kjente jeg det i hele kroppen.

Ida ba mammaen gi henne nummeret til sportssjef Clas Brede Bråthen. Det var imidlertid vanskelig å komme gjennom.

«Mamma er litt fra seg for hun ser at Daniel har falt. Har du mulighet til å gi meg en oppdatering som jeg kan videreformidle til henne?»

I Planica har Bråthen hørt et smell fra en hjertestarter.

Han tror Tande er død.

Hjelpeløs

Noen minutter tidligere på toppen av monsterbakken i Planica:

Alt lå til rette for lange svev. Vindforholdene var gode, himmelen skyfri. Tande og Bråthen la planen kvelden i forveien.

Han skulle være offensiv, gå all in.

Noen spredte rop før det ble helt stille.

Hopptrener Magnus Brevig stod på trenertribunen, like ved hoppkanten.

Han holdt et videokamera i hendene.

Brevig har filmet utallige hopp fra denne vinkelen. Selv da det gikk galt, fulgte han hopperen med linsa.

Denne gangen snudde han seg brått.

– Du gir opp. Det er ikke vits å filme eller gjøre noen ting. Det er i alle andres hender. Du blir så hjelpeløs, sier Brevig.

Farten, høyden, kraften. Brevig skjønte det raskt, selv om han ikke så sletta der han stod. Han kunne ikke gjøre noe. Det var kommunikasjon over sambandet, men ingen visste noe.

Det er da han tar opp kameraet og spiller av videoklippet.

– Du rømmer litt og prøver å finne ut om det er en teknisk feil eller vindforhold vi ikke klarte å fange opp. Du prøver å få så mye informasjon som mulig. Ikke minst for Daniels del, sier Brevig.

Som en dukke ble Tande kastet nedover sletta. Medisinsk personell og støtteapparat styrtet til. De fant hverken pust eller puls.

Det vonde ordet

Tomislav Mirkovic har vært ansvarlig lege i Planica siden 1992.

Han fulgte prøveomgangen på TV fra den såkalte traumestua, som ligger cirka 300 meter unna bakken.

Det gjorde ikke hjertestarteren denne dagen.

– Det hadde vært problematisk hvis hjertestarteren hadde vært lagt igjen i den medisinske containeren. Hjertestarteren var med til bakken, cirka 20-30 meter unna, sier Mirkovic til NRK.

Mens sterke armer jobbet febrilsk med å få hjertet til Tande i gang igjen, la andre på sprang. Clas Brede Bråthen ville ikke tro det han så. To kom løpende mot ham med en hjertestarter.

Like etterpå hørte han smellet.

– Ett smell og ikke noe mer. Da er ikke jeg medisinsk god nok til å skjønne at det er et tegn på at hjertet slår igjen. Da tenker jeg at det var helt håpløst, så de prøvde ikke mer, sier Bråthen.

Nå fikk familien kontakt. Bråthen ville ikke gi detaljert informasjon til Ida før han hadde svar.

Han forberedte seg på å gi den verst tenkelige beskjeden.

Tandes hjerte hadde stått stille i cirka tre minutter. Selv om det slo igjen, visste man ingenting om hvor alvorlig skader hodet hadde fått av hjertestansen og fallet.

Med oksygenslange i halsen ble han fraktet på båre til traumestua.

Kirurger kuttet opp hoppdressen før Mirkovic og hans team undersøkte ham. De koblet ham til en monitor. Tande fikk intravenøs væske og stabil oksygentilførsel.

– Vi var veldig glade for å stabilisere ham. Noe som var avgjørende for hans tilstand på sikt, sier Mirkovic.

Medisinsk er det positivt at tilstanden er stabil. For familien Tande har det fått en helt annen betydning. Broren Håkon forsøkte å ta sitt eget liv i 2017. Han ble liggende på sykehus i ni dager. Tilstanden var stabil.

Håkon døde 18 år gammel.

– Med Håkon hadde jeg et håp helt til siste slutt. Det føltes derfor skummelt å håpe for mye, men samtidig vil man ikke tenke det verste, heller. Til tross for positive indikasjoner, føltes det som om vi ikke ville få ordentlig svar før han var våken, sier Ida.

Gullhylla

De første CT-bildene viste ikke alvorlige blødninger eller hodeskader, men ingen kunne være sikre.

Bråthen holdt jevnlig kontakt med Ida over telefon. Nå opplyste han om at Tande ble fraktet til sykehuset.

«Har du mulighet til å ringe meg? Er han bevisst og vet dere noe? Mamma er helt fra seg, så skulle gjerne gitt henne noen svar».

Tande lå i kunstig koma. Mamma Trude og daværende kjæreste Anja Nymoen Søberg reiste ned til sykehuset i Ljubljana. Etter fire vonde dager rørte øyelokkene seg. Trude holdt sønnen i hånden da han tittet opp.

«Begge jentene mine er her».

Det verste for Tande i dag er å tenke på hvordan andre hadde det. Lagkamerater og trenere. Familien som måtte kjenne på angsten enda en gang.

Hjemme på Stovner står et bilde av Håkon på den øverste hylla i medaljeskapet.

Brødrene drømte en gang om å hoppe sammen i mesterskap. Ida tror hopp ble et fristed for broren, at det ble viktig for Daniel å få til noe stort for Håkon. For mammaen var det aldri i tankene hennes å foreslå at han bør slutte.

– Det er fortsatt vanskelig å prate om. Han var en av mine aller beste venner, sier Tande.

– Jeg tror også hun skjønner grunnen til at jeg fortsatt vil hoppe på ski. Hvorfor det er så viktig for meg, sier Tande.

Da Tande ble verdensmester i skiflyging i 2018, var det bare noen måneder siden lillebroren hadde gått bort. Når han står på toppen i Vikersund i helga, er det første gang han hopper skiflyging etter hjertestansen i Planica.

Søsteren gruer seg. Hun vet at skiflyging er noe annet enn skihopping.

Tande selv vet ikke helt hvilke følelser han kan forvente. Han husker jo ingenting fra fallet, men han har merket tidligere i sesongen at kroppen husker.

– Tanken på skiflyging gjør fortsatt at det kribler i magen. Gledeskribling. Spent kribling. Det gjør det, sier Tande.

– Selv om du vet at du nesten døde av det?

– Ja.

• Her kan du se NRKs dokumentarserie «Det perfekte fallet».