Football, NM, Lillestrøm - Sarpsborg 08
Supportere av norske fotballklubber lar seg ofte irritere av nordmenn som har utenlandske favorittlag.
Rosenborg - Rørvik
Det er langt fra uvanlig at en nordmann foretrekker engelske lag fremfor våre egne norske.
Eliteserien fotball 2019: Vålerenga - Strømsgodset (2-0).
Men det finnes også noen som velger motsatt.
35OohGuQdug
NRK har møtt åtte utlendinger som velger å dedikere livene sine til å heie på norske klubber.
Nico Müller

Fotballgalskap

Tyske Nico har tatt et uvanlig fotballvalg: – Selv nordmenn synes jeg er gal

Særlig engelsk fotball har en spesiell posisjon her til lands, og tall fra «Supporterunionen for britisk fotball» viser et medlemstall på 127.000 fordelt på 58 lag.

Hvis man går på en norsk pub en hvilken som helst helg, er sjansen stor for at det er engelsk fotball på storskjermene, ikke norsk.

Da Liverpool møtte Chelsea i slutten av august, samme dag som Lillestrøm spilte borte mot Mjøndalen, valgte til og med den velkjente LSK-puben «Martins» å vise den engelske kampen på halvparten av storskjermene.

Og lyden? Der vant Liverpool-kampen mot LSK-kampen. På LSK-puben. Det er kanskje ikke så rart at flere LSK-supportere tok til sosiale medier for å reagere på stampubens valg.

Slike eksempler finner man nok et drøss av.

Kanskje de som mener nordmenn bør ha norske favorittlag finner trøst i at det også finnes folk i utlandet som sverger til norsk fotball?

Den tyske RBK-supporteren

Nico Müller er 33 år og kommer fra tyske Marburg, en time nord for Frankfurt

Nico M

Nico, som er født og oppvokst i Tyskland, er Rosenborg-supporter på sin hals

Nico Müller

– Jeg har vært RBK-supporter helt siden jeg var liten, sier Nico til NRK.

Det hele startet da han skrudde på TV-en i 1999 for å se en kamp i Mesterligaen.

Den tyske stormakten Dortmund skulle spille kamp mot et lite lag fra Norge, og de fleste regnet med at dette skulle bli grei skuring for gultrøyene.

Slik gikk det som kjent ikke. RBK, anført av en leken Jan-Derek Sørensen, vant 3-0 på sjokkerende vis.

I Tyskland satt det en liten gutt og var fullstendig målbundet.

– Etter den seieren var det bare ett lag for meg, forteller Nico i dag.

Der kameratene hans i Tyskland heiet på Bayern, Dortmund og andre storlag, viet han sin tid til den relativt lille klubben fra Trondheim.

Malte sin egen RBK-drakt

I starten hadde han kun mulighet til å se kampene de spilte i Mesterligaen og lese den norske tabellen i avisa, det var tross alt ikke vegg til vegg-dekning av Eliteserien i Tyskland.

Det stanset imidlertid ikke den ferske RBK-tilhengeren fra å dyrke sin nye lidenskap.

Han fikk ikke tak i en ekte RBK-drakt, så da fant han like godt frem malesakene og malte seg en replika.

Han fikk ikke tak i Rosenborg-plakat, så da tok han med seg et Mesterliga-magasin til kopimaskinen, tok en kopi av RBK-lagbildet og hengte det opp på veggen.

Da internett for alvor etablerte seg, ble det etter hvert enklere å være ensom RBK-supporter i Tyskland.

21 år etter den berømte seieren i Dortmund er Nico fortsatt like engasjert i Rosenborg.

– Jeg ser omtrent hver eneste kamp via internett, og selvsagt får jeg med meg alle høydepunktene fra alle ligakampene. Jeg kan omtrent alle spillerne i Eliteserien og de fleste i Adeccoligaen (Obos-ligaen, red.anm.) og følger intenst med på norsk fotball, forteller han.

Favorittspilleren hans er Tore Reginiussen, selv om han har forlatt klubben. Han var en herlig kriger, mener Nico, som røper at han liker trenden RBK er inne i med flere unge og lovende spillere.

Å hente tilbake aldrende og hjemvendte stjerner har han ikke like stor sans for.

– Selv nordmenn synes jeg er gal

Nico har flere ganger vært i Norge for å se kamp fra tribuneplass, og har som mål å reise på minst én Lerkendal-kamp hvert år.

I tillegg prøver han å få med seg et par kamper i Oslo-området, for der er det gode flyforbindelser.

– Jeg prøver også å reise rundt på kamper RBK spiller internasjonalt, forteller han.

– Hva slags reaksjoner får du når du forteller folk hvilket lag du heier på?

– Selv nordmenn synes jeg er gal. Men alle i Norge er veldig vennlige, og jeg føler meg bra når jeg er der.

Østerrikeren som falt pladask for Viking

Barbara Holzer er 27 år. Hun kommer fra en liten by i Østerrike som heter Gumpoldskirchen.

Barbara Holzer

Hun er også en svært ivrig Viking-supporter.

Barbara Holzer

Flere ganger i året drar hun til Norge i ens ærend for å se Viking spille.

Barbara Holzer

Barbara, som går under kallenavnet «Babsii Blubb», er nemlig noe så sjelden som en østerriksk Viking-supporter, helt uten norske aner eller forbindelser til Stavanger.

Til daglig jobber hun i sportsredaksjonen til ORF, Østerrikes offentlige allmennkringkaster, og der klør de seg ofte i hodet av hvilket lag Barbara har valgt som favorittlag.

– Jeg har vært Viking-supporter siden september 2013, slår hun fast overfor NRK.

Så hvordan i alle dager blir man Viking-supporter når man bor i Gumpoldskirchen?

Det hele begynte med at hennes favorittspiller i Østerrike, Benjamin Sulimani, meldte overgang fra hennes favorittlag i Østerrike (Admira Wacker) til Viking.

– Bestemte meg for å lære norsk

Hun bestemte seg etter dette for å reise til Norge for å se Sulimani spille, og der endte hun opp med å reise til Haugesund for å se Viking og favorittspilleren spille bortekamp.

På båtturen til Haugesund endte hun opp med å bli kjent med flere fra Vikinghordene.

– Vi ble venner, og jeg bestemte meg raskt for at jeg ønsket å komme tilbake. For å kunne kommunisere med vennene mine bestemte jeg meg også for å lære norsk, og da særlig stavangerdialekt, forteller hun.

Hun endte raskt opp med å bli fullstendig hektet på Viking.

– Nå prøver jeg å se alle Viking-kampene, selv om det noen ganger er vanskelig å kombinere med jobb. Men jeg prøver å følge kampene via telefonen, eller så får jeg tilsendt klipp og meldinger fra vennene mine i Norge som er på kampene, sier hun.

– I Østerrike ler de av meg

Hun prøver også å reise til Norge relativt hyppig for å se kamper og besøke sine venner i Vikinghordene.

Hun var nylig i Norge for å se hjemmekampen mot Molde i august, en kamp som endte med seier 3-2. Totalt anslår hun å ha sett 15 Viking-kamper fra tribuneplass, der cupgullet i 2019 var et høydepunkt.

Hun er akkurat nå i Norge for å se Vikings kamp mot LSK i Stavanger, og i desember blir det enda en tur. Da skal hun følge Viking fra tribuneplass når de reiser til Tromsø for å spille bortekamp i siste serierunde. Billettene er allerede i boks.

s
Foto: Twitter / Skjermdump september 021

– I Østerrike ler de av meg og synes jeg er gal fordi jeg er så opphengt i Viking og i Norge generelt. Vanligvis heier jo folk på store lag i Europa, men jeg antar at jeg er unntaket fra regelen, sier hun med et smil.

Tyskeren som flyttet til Norge for å følge Odd

Tyske Mathias (31) vokste opp i Grevenbroich, som ligger midt mellom Düsseldorf og Köln. Som ung var han Dortmund-supporter.

Mathias Tschöke

Da Dortmund trakk Odd i kvaliken til Europaligaen i 2015, endret livet hans seg betraktelig.

pV7UrDBjgL4

Mathias ble så fascinert av den norske klubben at han begynte å lese seg opp. Da var det gjort.

Mathias Tschöke

Mathias valgte å flytte til Norge og dedikere livet sitt til Odd.

Mathias Tschöke

– Jeg ble litt forelsket etter Dortmund-kampene, sier han til NRK.

Det tok ikke lang tid før han bestemte seg for å etablere den første tyske supporterklubben til Odd.

På et blunk ble «ODDS BK supporters Germany» etablert. I dag har supporterklubben over 2100 følgere på Facebook.

Tok svært uvanlig grep

Men Mathias stoppet ikke der. Interessen hadde vekket noe i ham.

I mai 2016 tok han valget om å dra på et eventyr.

Han pakket sakene sine og flyttet til Norge, nærmere bestemt Porsgrunn, for å følge Odd nærmere.

– Da prøvde jeg så godt jeg kunne å være til stede på hver eneste kamp, uansett om det var bortekamp eller på hjemmekamp, forteller han.

– Du flyttet til Norge fra fotballstormakten Tyskland for å følge et lite lag fra Telemark. Noen vil kanskje si at du er gal?

– Jeg hadde det ganske tungt på den tiden, og jeg var ung, bare 26 år, og hadde ikke noen forpliktelser. Jeg ble kjent med mange snille folk i Skien, spesielt fra Odd. Jeg trengte en forandring, og tenkte at det var rett tidspunkt for å prøve meg i Norge, svarer han.

Forlot Norge etter fem år

I løpet av perioden i Norge lærte han seg norsk og fikk fulgt med på alt av det Odd gjorde.

Men alt var ikke bare en dans på roser. Mathias slet både på arbeidsmarkedet og med å få en omgangskrets på utsiden av supportermiljøet.

Han valgte derfor i august i år å flytte tilbake til Tyskland og Grevenbroich, etter fem og et halvt år i Norge, for å komme nærmere familie og venner.

Men ikke tro at Odd-interessen har sunket av den grunn.

– Jeg følger med på alt hva som skjer i og rund Odd. Jeg ser hvert eneste kamp på TV. Jeg kan ikke si hvor mange timer jeg bruker på Odd per dag, men det er nok ikke lite, anslår han.

Chileneren som ble RBK-supporter

Jannina Maciel er 34 år og bor i den chilenske hovedstaden Santiago.

Jannina Maciel

Men store deler av livet sitt har hun viet til å følge et norsk fotballag fra Trondheim.

Jannina Maciel

Hun er nemlig noe så sjelden som en chilensk Rosenborg-supporter - uten noen som helst røtter til Norge.

Jannina

Interessen for RBK oppsto på midten av 90-tallet, da trønderne hadde sin storhetstid.

Hun tror det var gruppespillskampen i Mesterligaen mot Spartak Moskva som var den første Rosenborg-kampen hun så.

Den tente en flamme i henne hun senere ikke har klart å slukke.

– Jeg la merke til et imponerende lag som ikke var et av de såkalte store navnene, men som likevel spilte veldig god fotball, husker hun.

Hun klarer å følge relativt godt med takket være internett, og 25 år etter kampen mot det russiske storlaget er hun fortsatt den dag i dag like ihuga Rosenborg-supporter.

Bruker RBK som medisin

Jannina prøver å se hver eneste kamp trønderne spiller, og har i mange år drevet Twitter-kontoen RBK Latinoamérica og bloggen rosenborg-bk.net.

– Jeg pleide å være mer aktiv på RBK-bloggen min og Twitter før, men i mai ble jeg smittet med koronaviruset, og siden da har jeg slitt litt med depresjon og manglende energi, forteller hun ærlig.

Nå har fotballen og Rosenborg vært som medisin i en tung tid.

– For ikke lenge siden så jeg Emil Ceide score et mål, da følte jeg meg plutselig bedre, så fotball har helbredende kraft. Selv i kritisk dårlige stunder pleier jeg å klamre meg fast til RBK-relaterte minner for å føle meg bedre, forteller hun.

Det er ikke bare-bare å ha et norsk favorittlag når man bor i Chile. Avstanden mellom Trondheim og Santiago er målt til 13000 kilometer, og flyreisen tar over et halvt døgn i ren flytid.

Men i 2018 gikk en drøm i oppfyllelse da hun fikk reist over til Norge for å se fire kamper i september.

Innsamlingsaksjon ga Trondheim-tur

Under det oppholdet fikk hun med seg cupkamp mot VIF, bortekamp mot Molde i Eliteserien, hjemmekamp mot Leipzig i Europaligaen og hjemmekamp mot Sandefjord i Eliteserien.

– Jeg husker da jeg ankom Trondheim, jeg kunne omtrent ikke få frem et ord, jeg var så full av sjokk og lykkefølelse. Jeg kunne ikke tro at det faktisk skjedde. Det var en enorm opplevelse, spesielt siden jeg fikk besøke treningsanlegget og møte spillerne, sier hun.

Det var en innsamlingsaksjon fra Rosenborg-supportere i Norge som gjorde at hun fikk mulighet til å reise til Norge for å se favorittlaget sitt på nært hold.

De ønsket å bidra til å få Jannina til Lerkendal etter å ha lest en sak om henne på TV 2, som først omtalte hennes RBK-engasjement.

– Det var en drøm som gikk i oppfyllelse, slår hun fast.

Den amerikanske Godset-drømmen

40-åringen Matt Gleason er født og oppvokst i Wisconsin, men bor nå i San Diego i Sør-California.

Matt Gleason

Han er noe så sjelden som en amerikansk Strømsgodset-supporter.

Matt Gleason

Matt har som mange andre fra Wisconsin norske aner. Han har besteforeldre som kommer fra Drammen og er stolt over å kalle seg norsk-amerikaner. Hvert år sørger han for å gjøre et nummer ut av 17. mai.

Han mener det er helt naturlig at han heier på Strømsgodset, til tross for at han aldri har bodd i Norge eller Drammen selv.

– Jeg er 40 år nå, men har vært supporter i 25 år. Jeg har også vært heldig som har fått besøke Marienlyst noen ganger for å se kamp. Jeg har også sett en Godset-kamp i Bergen, forteller han NRK.

Møtet med norsk snowboarder

Selv om han bor i California, der tidsforskjellen til Drammen er på ni timer, følger han klubben tett.

Han ser så mange kamper som mulig, da gjerne på nett eller via VPN-løsning.

På grunn av tidsforskjellen er det ikke alltid mulig å se kampene direkte, men da følger han med via klubbens hjemmeside og sosiale medier, forteller han.

Matt har mange Strømsgodset-drakter, noe han gjerne tar på seg når han skal ut og ferdes i de amerikanske gatene.

Det kan by på noen spesielle situasjoner.

– Hver gang jeg bruker Godset-drakten min rundt omkring i Sør-California, spør folk hva slags det er, sier han.

Det er fortsatt ingen som har hørt om klubben når han svarer dem. Bortsett fra én gang, da han tilfeldigvis møtte den norske snowboarderen Torstein Horgmo på Starbucks.

– Han heier på RBK selv, og visste godt om Strømsgodset, husker Matt.

Heier på Norge

Det er ikke bare Strømsgodset Matt følger nøye med på. Også det norske landslaget har en plass i hjertet hans.

– Jeg ser Norge sine kamper på fast basis, og for noen år siden var jeg i Oslo for å se en landskamp på Ullevaal stadion, forteller han.

Briten som heier på Brann

Fra den engelske hovedstaden har Richard Imber fulgt et rødkledd lag fra Bergen tett i mange år.

Richard Imber

I 26 år har han fulgt Brann tett.

Richard Imber

Det hele begynte med en ren tilfeldighet.

Richard Imber

Richard ble introdusert for Brann av en felles venn og Arsenal-supporter fra Norge. Av høflighet spurte han hvilket lag nordmannen heiet på hjemme i Norge.

– Han fortalte meg da at han var fra Bergen og heiet på Brann. Etter det pleide jeg, hver gang jeg traff ham, å spørre om hvordan det gikk med Brann, sier Imber til NRK.

Etter hvert begynte han å oppriktig interessere seg for dette selv også.

– Jeg merket at jeg ble glad når de vant og lei meg når de tapte. En gang tok jeg meg selv i å søke opp resultater på egenhånd, og da slo det meg: Jeg er jo Brann-supporter, sier Imber.

Øyafestival og Royal League

Selv om han bor i London følger han rødtrøyenes kamper tett, leser nyhetssaker og besøker klubbens nettside med jevne mellomrom.

Han er prinsipiell motstander av ulovlig strømming, så han får ikke sett alle kampene direkte, men noen ganger får de inn kampene på TV-kanaler han har hjemme.

– Har du noen gang vært i Norge for å se Brann-kamp?

– Mange ganger. Jeg var heldig som fikk jobbe i Stavanger et par ganger på sent 80-tall og tidlig 90-tall, og det er slik mitt forhold til Norge begynte. Jeg elsket tiden min der, fikk mange venner og har reist tilbake flere ganger senere på ferie. Om noen hadde tatt meg med på Viking-kamp hadde jeg nok vært Viking-supporter nå, sier han.

Hvert år reiser han til Norge for å besøke Øyafestivalen i Oslo, som han beskriver som et høydepunkt hvert år.

Det var på ett av disse besøkene han fikk se sin første Brann-kamp.

– Da spilte de en kamp i Royal League, hvis du husker den turneringen, mot det blå laget som spilte på Ullevaal den gangen (Vålerenga).

– Så ut som et geni

Han mener den første skikkelige Brann-kampen han så, var en bortekamp i serieåpningen mot Stabæk i 2007, en kamp bergenserne vant 1-0.

Det som skjedde etter kampen husker han like godt i dag, 14 år senere.

– På vei ut av stadion sa jeg til vennene mine at «dette er året vi vinner gull». Jeg fikk noen rare blikk, men jeg så ut som et geni noen måneder senere, humrer han.

Brann vant som kjent seriegull det året.

– Norges største såpeopera

Siden den gangen har han gjort det til en vane å reise på Branns serieåpning for å forsøke å «gjenskape magien», som han selv formulerer det.

Nå snitter han på to-tre kamper i året.

– Denne sesongen går det jo ikke fullt så bra. Hvordan har det vært å heie på Brann i år?

– Det har definitivt vært tøft. Resultatene har vært grusomme, men den siste tidens oppførsel fra noen av spillerne har ikke vært til å tro. Jeg innså tidlig i min karriere som Brann-supporter at jeg hadde blitt en del av Norges største såpeopera, sukker han.

Likevel er det alltid mer positivt enn negativt knyttet til tilværelsen som Brann-supporter, analyserer han.

– Jeg elsker det faktum at Brann-supporterne er så utrolig lidenskapelige om klubben sin, og spesielt byen sin. De svikter dem aldri. Hvis Brann rykker ned i år, noe som virker mer og mer sannsynlig, vil supporterne fortsatt komme tilbake. Det samme vil jeg, så fort dette globale marerittet er historie.

Polakken som driver polsk LSK-side

Jakub Filip Baran (21) kommer fra Nowy Sacz, en by i det sørlige Polen.

Lehne Baran

Han flyttet til Norge som 11-åring, og nå har han funnet kjærligheten i Lillestrøm Sportsklubb.

Jakub Baran

Han begynte å heie på LSK da en venn tok ham med på en kamp mot Haugesund i 2017.

Jakub Baran

Nå har han startet polsk supporterside på Facebook for å spre det glade LSK-budskap i hjemlandet.

Jakub Baran

Selv om Lillestrøm tapte den første kampen han så 0-2, ble Jakub fascinert av det han fikk se.

Stemningen Kanarifansen skapte, til tross for at kampen gikk dårlig, gjorde inntrykk på ham.

– Det er Kanarifansen som har gjort meg til Lillestrøm-supporter. De minner meg veldig om den tribunekulturen man finner i Polen og Øst-Europa, forteller han til NRK.

Driver LSK-side for polakker

Nå er Jakub så hekta at han ser alle Lillestrøms kamper på Åråsen. Da står han sammen med Kanarifansen og har lært seg sangene.

Han roser miljøet, og sier han har fått flere gode venner i supporterklubben.

Han har også laget en egen facebookgruppe, «Lillestrøm SK - Polish supporters», for å spre det glade budskap til andre polske fotballsupportere og kanskje få flere til å begynne å heie på LSK.

– Hva slags reaksjoner får du fra folk i Polen når du forteller hvilket lag du holder med?

– Først blir de overasket av at LSK er mitt lag, men etter hvert som jeg forteller om historien begynner mange selv å vise interesse for klubben, sier han.

LSK-flagg
Foto: Jakub Baran

LSK opptar en stadig større del av livet hans.

Nå har han bestilt sitt eget supporterbanner som han håper vil være klar til kampen mot erkerivalene Vålerenga 07. november.

Favorittspillerne hans nå er Kaan Kairinen og Igho Ogbu, sistnevnte fordi han tidligere har vært på prøvespill i Polen.

– Jeg har tro på at vi kommer til Europa i år, sier han.

Nederlenderen som ble Molde-patriot

53-årige Michel Hulsman bor i Terneuzen, et lite sted sør-vest i Nederland, nær grensen til Belgia.

Michel Hulsman

Derfra følger han Molde tett, noe han har gjort siden midten av 90-tallet, da han besøkte rosenes by sammen med broren Ronald.

m

Han likte Norge så godt at han selv flyttet dit året etter. Det ble starten på tilværelsen som Molde-supporter.

Michel Hulsman

Michel bosatte seg på Vestnes, på andre siden av fjorden for Molde. Som nyinnflyttet ble han raskt invitert med på kamp av noen norske venner, og da var det gjort.

Han begynte å se alle blåtrøyenes hjemmekamper, og ble etter hvert så bitt av Molde-basillen at han ofte dro på bortekamper i Bodø, Trondheim, Sogndal, Bergen, Oslo, Lillestrøm og Stavanger, forteller han.

Selv etter at han i 2001 flyttet tilbake til Nederland har han fortsatt med å følge blåtrøyene tett. Nå ser han hver eneste kamp via «stream».

Han har også reist en del rundt i Europa for å følge favorittlaget sitt fra tribunen, og har blant annet vært på kamper i Amsterdam, Heerneveen, Liege og Sevilla, forteller han.

Solgte Molde-spiller til rivalen

I Nederland er favorittlaget hans Ajax. Han fikk dermed et dilemma da Molde skulle møte Ajax i Europaligaens gruppespill i 2015.

– Da slet jeg. Men jeg valgte Molde den kampen, og satt sammen med mine norske venner, forteller han.

Men én ting liker han ikke: At Molde har solgt spillere som Fredrik Aursnes og Marcus Holmgren Pedersen til Ajax-rivalene Feyenoord.

– Ajax og Feyenoord er det samme for meg som Molde og Rosenborg. Jeg liker dem virkelig ikke, sier han med et smil.

Han er opptatt av supporterkultur og rivalisering. Hans opplevelse av dette i Norge har vært utelukkende positiv.

– Det er ikke noe slåssing eller krangling i det hele tatt. Da vi var på bortekamper satt vi sammen med det andre lagets supportere og tok en øl sammen. Det er slik det bør være, mener han.

Hei!

Har du et tips som kan være relevant i sluttspill-debatten? Send meg gjerne en e-post!