Det siste tabuet

Med følelsene utenpå kroppen etter et mislykket forsøksheat under friidretts-VM i Moskva, blir mange nordmenn kjent med Isabelle Pedersen (21) for aller første gang.

På direkte TV får hun spørsmål fra NRKs reporter Line Andersen om det var nervene som tok henne i mesterskapsdebuten. På spørsmålet svarer hun kontant nei.

– Jeg har den uheldige uken i måneden, som gjør at alt bare ikke stemmer. Søren heller at det var denne uken her i Moskva. Jeg var klar for å løpe fort og å komme til semifinale, sier Pedersen til stor overraskelse for et norsk idrettspublikum.

– Jeg sov seks-syv timer midt på dagen i går fordi jeg hadde så store smerter. Ingenting fungerte. Jeg har vært helt ute. Jeg lå og hylgråt under bordet for det gjorde så vondt i magen, sier den 21 år gamle bergenseren.

Samtidig bryter hun det som har vært en øredøvende stillhet om menstruasjon i norsk toppidrett.

Tabu

Fokuset på nettopp mensen blir større enn Isabelle Pedersen hadde håpet på. Alle de store mediehusene omtaler 21-åringens åpne ytringer om det som skjer i kroppen til alle kvinner hver eneste måned.

Ingen andre norske utøvere åpner seg, selv om det i idretten som regel snakkes åpent om fysiske plager, skader og sykdommer.

Til TV2 ett og et halvt år etter det mislykkede løpet i Moskva, sier Pedersen at hun har blitt kalt «mensenjenta»på bussen.

På et pressetreff under VM i London, fire år etter, forteller den nå 25 år gamle Isabelle Pedersen at hun tenker tilbake på dagen i Moskva med blandede følelser.

– Det var mitt første VM. Jeg var ung og valgte å være dum, og jeg ville for mye. Jeg løp, jeg. Det gikk forferdelig dårlig, gjorde veldig, veldig vondt, og hele Norges befolkning fikk høre til morgenkaffen hvorfor jeg ikke gjorde det så veldig bra, sier bergenseren.

Hun prater engasjert om noe som har forfulgt henne siden debutmesterskapet.

Hekkeløperen mener fortsatt at menstruasjon er et veldig viktig tema, som det snakkes for lite om og forskes for lite på i idrettssammenheng.

I Norge har man ikke kommet langt nok.

– Viktig at idrettsutøvere står frem

I utlandet har flere kvinnelige utøvere stått frem med mensenrelaterte problemer. Under London Marathon ble for eksempel Kiran Gandhi (26) kjent over hele verden, etter at hun sprang løpet uten noen form for beskyttelse til tross for at hun menstruerte.

Som bildet viser øverst, ble blodet dermed synlig på Gandhis løpetights. Bildene av 26-åringen gikk verden rundt.

Professor idrettsvitenskap og fysioterapi ved Norges idrettshøgskole Kari Bø, sier at det i idretten har vært og fortsatt er en kamp for at kvinner skal kunne delta i alle idretter på like vilkår som menn. Derfor kan det være tabu å snakke om at det faktisk er forskjell på menn og kvinner.

– Menstruasjon, graviditet og følger av fødsel er slike områder som helst ikke snakkes om, fordi det må tas spesielle hensyn. Alt dette kan selvsagt påvirke prestasjonen, sier Bø.

På oppfordring fra NRK har Bø, som er en av verdens ledende eksperter på bekkenbunnsproblematikk og trening, sett på hva som finnes av litteratur om idrettsprestasjoner og menstruasjonsplager som sterke smerter og blødninger.

Professoren forteller at hun ikke har funnet én eneste forskningsartikkel, etter et søk i forskningsdatabasen PubMed.

– Det er veldig lite forskning på menstruasjon og trening, og i den forskningen som finnes er det først og fremst fokus på idrettsutøvere som mister menstruasjonen.

Bø er ganske sikker på at mensen fortsatt er et tabu i idretten, noe som er uheldig.

– Vi må se at det er forskjeller på menn og kvinner, og vite mer om kvinneproblemer som menstruasjon og fødsel, sier hun.

Bø påpeker at dette heller ikke har nok fokus i trenerutdanningen, også på Norges idrettshøgskole, hvor hun frem til 1. august var rektor.

– Det er viktig at utøverne står frem med denne typen problemstillinger. Det er slik vi forskere får samspill med praksisfeltet og får frem viktige problemstillinger som kan hjelpe utøverne til å prestere bedre, sier professoren.

Isabelle Pedersens erfaringer etter utbruddet i Moskva er delte. Hun har både fått positive reaksjoner og negative reaksjoner, og å angre det gjør hun ikke.

– Det vil alltid være mennesker som tenker at sånne ting er veldig privat og et tema som hører hjemme innenfor husets fire vegger. Jeg har venner som har bedt meg om å dempe meg, og som sier at det av og til er kleint å lese om meg i avisen.

– Men mange mener også at dette er et interessant tema. Jeg har for eksempel mange guttekamerater som syns det er bra, og som støtter meg, sier hun.

– Det er flaut

I juni skaper den britiske lengdehopperen Jazmin Sawyers (23) overskrifter i medier verden over. Årsaken er at hun i en tweet forklarer at menssmerter hindrer henne fra å delta i et friidrettsstevne i Boston. Twitter-meldingen blir delt og likt flere tusen ganger.

I et rom fullt av musikkinstrumenter møter NRK lengdehopperen. Sawyers sitter på en barkrakk og dingler med beina. I tillegg til å drive med friidrett har hun en sjetteplass fra den britiske versjonen av sangkonkurransen X-faktor.

23-åringen er overrasket over omfanget av reaksjoner hun har fått på mens-tweeten.

– Jeg tenkte: «det er ikke en så stor greie», men det har det vært. Alle har snakket om det. Men det er litt synd at det fortsatt er så stort, sier Sawyers.

Den sprudlende briten mener samfunnet har en lang vei å gå når det gjelder åpenhet om menstruasjon.

– Halve befolkningen har det, men av en eller annen grunn snakker vi ikke om det fordi det er flaut. Men det er ikke det, det er naturlig og normalt, sier 23-åringen.

Sawyers understreker at ingen kan kreve at kvinner skal dele alt i privatlivet sitt. Men mensen bør det være enklere å snakke om.

– Idrettsutøvere snakker om skader, og vi snakker om sykdom. Hadde jeg hatt en ankelskade, hadde det ikke blitt nyheter av det i Storbritannia. Men alle avisene i hele Storbritannia plukket opp dette. Det sier noe om at vi er ukomfortable med å snakke om mensen, sier Sawyers.

Hun får spørsmål om mensentabuet er et rent kvinneproblem, eller om det er menn som gjør det vanskelig å snakke om den månedlige uka med blødninger.

Sawyers mener at det er begge deler, og at det også er et problem for begge kjønn at vi ikke snakker om mens.

– Vi er opplært fra da vi var små til at vi ikke skal snakke om det, at mensen er flaut og noe du holder for deg selv og takler alene, sier lengdehopperen.

Da Sawyers var yngre var ikke mensen noe hun tok opp med treneren. Det var ikke noe man snakket om. Lengdehopperen visste dermed ikke hva hun skulle si da hun ikke kunne gå på trening på grunn av kraftige menssmerter.

– Det er mange folk som må kunne snakke om det. Hadde jeg klart å snakke om mensen på et tidligere tidspunkt, hadde jeg kanskje ikke fortsatt lett etter en løsning på problemene, sier 23-åringen.

Dårligere balanse og koordinasjon

– Det er noe som skjer en gang i måneden, og det er masse hormoner som går i kroppen. Hormonene går fra normalt nivå til å gå sånn, sier Isabelle Pedersen mens hun veiver opp og ned med pekefingeren.

– Det gjør absolutt noe med både kropp, hode og det emosjonelle systemet.

Lisbeth Wikström-Frisén er postdoktor i idrettsmedisin ved universitetet i Umeå, og har forsket på treningseffekt i ulike deler av kvinners menstruasjonssyklus.

I forskningen har hun funnet ut at kvinner kan få bedre effekt av styrketrening ved å periodisere treningen i de to første ukene av menstruasjonssyklusen, sammenlignet med å periodisere treningen til de siste to ukene.

Forskeren forteller også at en annen studie viser at kvinner med premenstruelt syndrom (PMS) har litt dårligere balanse i perioden før mensen inntreffer. Kvinnene i studien hadde også litt dårligere koordinasjon enn til vanlig. Faktorer som kan gjøre utslag i toppidretten.

Ifølge Wikstrøm-Frisén er det som regel menn og ikke kvinner som studeres i studier om trening.

Årsaken, forklarer idrettsmedisineren, er at dersom man har med kvinner kan resultatet påvirkes av at kvinner har forskjellige hormonnivåer gjennom en måned. Noe som gjør at forskerne må vite hvor de er i syklusen og om de går på p-piller.

– Men nå er det faktisk sånn at halve befolkningen er kvinner, så det er kanskje på tide at man ikke ser på hormonene som et problem, men som en del av livet, sier Wikström-Frisén.

Vil «teame opp»

Etter uttalelsene i 2013, har Isabelle Pedersen opplevd at andre unge utøvere har begynt å snakke mer om menstruasjon. På stevner har 25-åringen blitt bedt om mensråd av kvinnelige kolleger.

De fleste kvinner har menstruasjon i hele 40 år i løpet av livet. For Pedersen er det noen dager går det rett og slett ikke å trene for fullt.

– Det er ganger jeg har kjent meg som en halvdød fisk som har blitt dratt med et tau rundt på friidrettsbanen, og bare har blitt sendt hjem. Det er dager jeg har ligget i timevis fordi jeg faktisk ikke fungerer, og er helt ubrukelig.

Pedersen syns selv hun har vært heldig. Hun har hatt trenere som forstått problemstillingen, men som toppidrettsutøver har det likevel vært noen økter hun har måttet presse igjennom med smerter.

Fremover tenker Pedersen at mensen må bli satt enda tydeligere på dagsorden. I sommer har bergenseren hatt kontakt med Jazmin Sawyers.

– Jeg tenker at jeg og henne kommer til å «teame opp» og se om dette er noe vi får gjort noe med, sier Isabelle Pedersen.

Så da er det i hvert fall fire kvinner som snakker åpent om det som kan kalles et tabuområde i idretten. Kanskje kan det bidra til at noe forandrer seg.