For to dager siden presenterte NRK, DR og SVT en undersøkelse hvor en av tre landslagsspillere i håndball svarer at de har spilt en kamp de mistenker at var fikset.

Noen spillere ønsket å bli kontaktet i ettertid. Da vi snakket med spillerne, var det ett land som pekte seg ut: Romania.

En anonym kilde fortalte oss at dommere får mellom 2000 og 3000 euro for å fikse en kamp. Vi hørte historier om hvordan et lag taper så godt som alle bortekampene sine, men vinner alt på hjemmebane. Historier om et så gjennomsyret korrupt system at kamper fikses på nesten ukentlig basis.

Kan det virkelig stemme?

– Korrupsjon har dype røtter i Romania. Sport er utsatt. Det er derfor det skjer her, sier den rumenske gravejournalisten Costin Stucan.

Han har avdekket en lang rekke kampfiksingssaker i landet de siste årene.

– Jeg vil bli overrasket hvis du greier å overbevise en spiller, lagleder, trener eller dommer til å snakke om kampfiksing i håndball, sier Stucan.

Han hadde rett i at det ble vanskelig. Men vi fikk tak i noen til slutt.

En illsint trener

Målet med turen var å snakke med trenere og spillere. Vi vil konfrontere det rumenske forbundet med ryktene vi har hørt. Men kanskje aller viktigst: Vi ville se håndballkamper med egne øyne.

Klokken er 11.57. Langt nord i Romania løper en trener ut på banen i sluttsekundene av en kamp. Gheorghe Tadici er illsint og fysisk stopper dommerne.

Kampen, som startet 10.30 denne lørdagen, har vært jevn. Det var 12–12 til pause og nå står det 27–26 mellom hjemmelaget Zalau og Buzau. Det er bare sekunder igjen av kampen når bortelaget kontrer inn utligningen. Kampen ender 27–27.

Se situasjonen her:

På tribunen buer og piper publikum, riktignok ispedd litt latter av situasjonen som oppstår. Treneren får to minutters utvisning for oppførselen. Etter kampen roper han i sinne. Når vi får oversatt utbruddet i ettertid, forstår vi at han roper at dommerne er kjøpt.

Noen minutter etter kampen stiller han til intervju med oss. Han er fortsatt sint for situasjonen i sluttsekundene, men avviser at klubben hans er involvert i kampfiksing.

– Jeg er frustrert fordi jeg føler at de siste minuttene i kampen var urettferdige. Dommerne stjal den siste ballen fra oss, sier Tadici.

– Det ryktes at dommerne ofte dømmer til fordel for dere. Hva sier du til det?

– Vi har kun hatt dommerne mot oss den siste tiden. Du har ikke rett informasjon. Vi møter bare dommerne i de tekniske møtene før kampen, sier den tidligere landslagstreneren.

Hjemmelaget fikk 12 straffer i løpet av kampen. Bortelaget fikk 2.

For å understreke det: Vi har ingen beviser eller indiser på at kampen var fikset.

Et par uker senere så disiplinærkomiteen i det rumenske forbundet på kampen. De beslutter å utestenge dommerne i fire kamper for «uvitenhet eller feil anvendelse, uten intensjon, av spillereglene (...) som direkte påvirker utfallet av spillet», heter det i møtereferatet.

Kultursjokket

I en liten by helt nord i landet, sitter to svensker i leiligheten sin. De flyttet til Romania i år for å følge proffdrømmen. Emilia Lundbäck og Hayder Al-Khafadji spiller for kvinne- og herrelaget til Baia Mare. Begge spiller i øverste divisjon i rumensk håndball.

De møter oss hjemme i sin leilighet. Fra balkongen ser vi slitne garasjer, søppeldunker og murbygninger.

De sier de var forberedt på et slags kultursjokk. Sånn sett har starten av utenlandsoppholdet innfridd.

– Det kjennes som at man kan skrive en bok om de fire månedene vi har vært her. Det skjer jo ting omtrent hver tredje dag, hvor man hever øyenbrynene og tenker «hva er det som skjer nå», ler Al-Khafadji

Paret er glade for å ha hverandre der, for å snakke ut om hendelser. De er begge tydelige på at både klubben, trenere og medspillere viser mye medmenneskelighet, til tross for at tilbakemeldingskulturen er en litt annen enn de er vant til.

Som Hayder beskriver det:

– Intensjonen er ofte god. Så er kanskje ikke løsningene alltid like rasjonelle.

Før de dro hadde de hørt at man kom til å merke tydelig om kamper var fikset eller ikke. At noen dommere er bedre enn andre. Det inntrykket er blitt forsterket siden de satte seg på flyet.

Presidenten: – Det er mitt ansvar

Vi møter journalist Stucan på et hotell i hovedstaden Bucuresti. Vi vet at han er en anerkjent journalist som har jobbet mye med kampfiksing. Han jobber for Gazeta Sporturilor og har hatt sitt eget TV-program hvor folk har stått frem og fortalt hvordan de har fikset kamper.

Stucan har først og fremst jobbet med fotball, men har gjort noen undersøkelser om håndball.

På vei inn på hotellet spør resepsjonisten om autografen. Resepsjonisten holder frem en pengeseddel som Stucan signerer før han setter seg ned med oss.

– Innbyggerne her er vant til korrupsjon. Jeg er ganske sikker på at det skjer overalt i idretten i Romania. Men vi har ikke bevis, sier han.

Hvert år lager Transparency International en korrupsjonsindeks, en rangering av alle land i verden fra minst til mest korrupt. I 2022 fikk Romania 46 av en mulig score på 100 i denne oversikten. Til sammenligning fikk Norge en score på 84.

– For forbundet er problemet at folk skal bli valgt. De vil ikke opprøre klubbene, for det er klubbene som stemmer på dem. Da starter du ikke kan kampfiksingssak mot en klubb, lagledere eller trenere fordi du kan gjøre noen sinte, sier Stucan.

Den øverste valgte lederen i forbundet er president Constantin Din. Din overtok jobben for halvannet år siden. Han har tidligere vært dommer på toppnivå, men er altså relativt nyvalgt president i forbundet.

Selv om han ikke snakker så godt engelsk, oser det autoritet av han når han møter oss i Ploiesti i forbindelse med en ungdomsturnering for landslag. Han trenger ikke snakke høyt, for når presidenten snakker, lytter menneskene rundt.

Han kommer fire timer for sent til intervjuavtalen, men tar seg god tid når han møter oss.

– Jeg har noen viktige ting å jobbe med, erkjenner Din.

– En av dem er å øke antall håndballspillere i Romania. Det er veldig klart for meg at vi trenger mange gode, unge håndballspillere.

Håndball er stort i Romania. Landet har gull i VM både på herre- og damesiden. Kvinneligaen var i fjor rangert som den 6. beste i Europa. Flere lag derfra har spilt i Europa og møtt norsk motstand ved flere anledninger. Presidenten forteller at hans andre store oppgave er å holde sporten «ren».

– Det er mitt ansvar.

«Du kommer til å se. Det er normalt»

Det er en lang rekke norske toppspillere som har spilt i Romania. Nora Mørk, Camilla Herrem, Marit Malm Frafjord, Amanda Kurtovic og Malin Aune, for å nevne noen.

Men det er de to svenske spillerne som har sagt ja til å møte oss. De har spilt i Romania i noen måneder. Kulturforskjellene var de forberedt på. De var forberedt på at noen kamper kanskje var fikset, men åpenheten rundt temaet var overraskende.

Selv om de ikke vet at de har vært direkte involvert i kampfiksing til nå, har både ryktene og mistankene nådd dem. De understreker at de ikke har noen konkrete beviser. Men samtalene er ikke til å misforstå, forteller Lundbäck.

– Det er nesten sånn at «Ja, du kommer til å få se. Det er normalt». Og det er synd, for det er jo ikke normalt. Eller. Det skal ikke være normalt.

Hun forteller om ting hun er blitt fortalt. Om et lag som alltid kjemper i bunnen av tabellen, men som alltid har medgang mot slutten av sesongen. Det spiller ingen rolle om de møter topplag eller bunnlag. Mot slutten av sesongen klarer de alltid å få med seg poengene de trenger uansett.

– Vet dere at dere har spilt en kamp her nede som var fikset?

– Nei, vi vet ikke, svarer Lundbäck.

– Tror dere?

– Jeg tror jeg har spilt en. Men da tror jeg det var til vår fordel. Det var en regelfeil som skjedde fra dommerens side. Men det er jo vanskelig å si, sier kjæresten Hayder.

– Katastrofe

Ifølge svenskene er kampfiksing noe «alle» snakker om i Romania. At det foregår. Særlig mot slutten av sesongen, når poengene blir enda viktigere.

Samtidig er det vanskelig å sette fingeren på noe konkret. Det er mange 50-50-situasjoner i håndball. Noen ganger tar dommerne feil.

– Noen ganger etter en kamp, så sier lagkameratene mine «de dommerne her, de var kjøpt, altså». Også tenker man «var de ikke bare dårlige?» Altså, vi har jo hatt dårlige dommere i Sverige også, men det er aldri første tanke i Sverige at de er kjøpt, sier Al-Khafadji.

Det kan absolutt være helt andre årsaker til at en kamp føles fikset. Før sesongen skal alle dommerne gjennom en teoritest på håndballreglene. Før årets sesong strøyk over halvparten av dommerne i Romania på den teoretiske delen. De kan rett og slett ikke reglene godt nok.

– Det er jo litt parodisk. Det blir merkelig på dette nivået. Det er helt greit om man er ungdomsdommer, men det her er det høyeste nivået i Romania vi prater om, sier Al-Khafadji, før kjæresten avbryter:

– Jeg blir faktisk forbannet. Det er jo katastrofe. Og det sier vel at man har hatt rett noen ganger når man har tenkt «hva var det som skjedde nå».

Tilbake til presidenten i forbundet, Constantin Din. Han bekrefter at det var mange som strøk på teoritesten før sesongstart. Han mener problemet ligger der, ikke på kampfiksing.

– Vi vil utvikle oss videre, men dommerne kan ikke reglene. Det er ikke bra. Men jeg er sikker på at neste gang vi gjør en slik test, da vil rumenske dommere være veldig gode.

– Noen ganger har dommerne gjort feil. Det er veldig viktig om disse feilene er bevisste eller ikke. Jeg håper at disse situasjonene skjer fordi dommerne har gjort feil uten noen intensjon, sier han.

Det skjer ikke nå lenger?

Etter kampen mellom Baia Mare og Ramnicu Valcea, en kamp Amelia Lundbäck spilte, møter vi dommerne. De har lang erfaring og har også dømt internasjonale mesterskap.

De mener dommerstanden i landet blir bedre og bedre. De påstår de aldri er blitt kontaktet med spørsmål om å fikse en kamp. Samtidig forstår de hvorfor vi har hørt rykter om det.

– Er det noe sannhet i de ryktene?

– Det var et problem. Men nå, det siste halvannet året med en ny president i forbundet, har de prøvd å forbedre nivået på dommerne. Jeg har ikke sett noe sånn selv. Jeg har ikke hørt noe om noe sånn det siste halvannet året, sier Alexandru Constantin.

– Det er et veldig vanskelig tema. Når noen sier noe sånn, må man bevise det. Å bevise korrupsjon er veldig vanskelig. Å tro på korrupsjon fordi mediene skriver om det uten å bevise det, det kan jeg ikke tro på. Jeg tror på det jeg ser med mine egne øyne, sier makkeren, Laszlo Gal.

Etter å ha snakket med en lang rekke kilder i Romania, forteller mange at kampfiksing har vært et stort problem. Flere sier det fortsatt er det. Det vil ikke presidenten si seg enig i.

– Jeg liker ikke ordet «fortsatt». For jeg håper at dette ikke skjer nå lenger.

– Tror du det skjer?

– Jeg håper ikke det. Jeg liker ikke å tenke på det. For tro meg, jeg hater slik oppførsel.

– De fleste vi har snakket med har sagt det samme. At du gjør en bra jobb. Men faktum er at folk forteller oss at kampene fortsatt er fikset. Gjør det deg trist?

– Vær så snill, ikke si «fortsatt».

I løpet av fire dager i Romania, var det svenske paret de eneste som ville snakke åpent med oss om at dette fortsatt foregår. Ingen norske eller danske spillere ville la seg intervjue.

En anonym spiller har fortalt oss om en helt åpen samtale med en i klubbledelsen, der lederen fortalte hva eget lag fikk tilbake for å tape med vilje.

For problemet handler ikke bare om dommerne. Det kan like gjerne være spillere, lagledere eller trenere involvert.

– Kommentarene fra lagledelsen er vel at dette skjer. Ikke nødvendigvis at de gjør det selv, men at de sier «This is Romania», det skjer.

• Takk til Nordvision for støtten til arbeidet med denne saken.