Tidligere denne uka: Rasmus Windingstad satt fastspent i en stol på Olympiatoppen. Ansiktet skar grimaser. Testen han var i ferd med å gjennomføre skulle gi svar på om han ville få kjøre parallellstorslalåm i franske Chamonix denne søndagen.
Testen var knalltøff.
– De er brutale de fem minuttene det tar. Du merker på hele kroppen at du bare dør innvendig, men du må bare stå gjennom det. Det vi prøver å finne ut av er hvor sterk venstrefoten min er i forhold til den høyre, sier han.
Første verdenscupseier i karrieren
Windingstad fikk til slutt klartegn til å stille til start i søndagens renn. Der kjemper han om sammenlagtseieren i cupen.
Det er derfor han er villig til å kjøre selv om han er skadet.
Skaden oppsto bare noen dager etter at han lille julaften vant sitt aller første verdenscuprenn da han gikk til topps i parallellstorslalåm i Alta Badia.
Men – i Bormio bare noen dager etter var det noe som ikke stemte.
– Da jeg sto i startgaten var det noe som ikke føltes riktig. Jeg var helt «off», og kjente at venstrefoten min hele veien gjorde ting som den ikke skulle gjøre. Det gjaldt egentlig bare å komme seg til mål uten å dø. Jeg ble lagt inn i et telt etterpå og hadde pusteanfall og var livredd.
En undersøkelse viste prolaps i ryggen.
– Det er dumt å ikke ta sjansen
Bare to renn avgjør hele verdenscupen i parallellstorslalåm. Det betyr at seieren i Alta Badia gir et glimrende utgangspunkt for å slåss om sammenlagtkula. Det frister, selv om han kan risikere et tilbakefall.
– Det er dumt å ikke ta sjansen hundre prosent når du er i den situasjonen. Man vet aldri om man får den muligheten igjen. Det er kanskje ikke er den største disiplinen, eller det rennet som betyr mest, men det er fortsatt ei kule. Det kan skje ting, men jeg skal i hvert fall ikke safe meg til noe. Det funker uansett ikke.
Etter testen på Olympiatoppen har han fått tommel opp for å konkurrere igjen. Dermed blir det tur til Frankrike, selv om det ennå ikke er hundre prosent sikkert han står på startstreken.
– Det blir med smerte og nedsatt styrke. Hvis det kjennes bra ut på trening så skal vi prøve oss. Nå føler jeg at jeg tar steg for steg og testene viser at det går i riktig retning. Det hadde vært fett å se hva det holder til.