Juniorens «sære» vaner: Vil ikke bruke pulsbelte – nektes å gå til hun stuper

– Du skal ikke legge deg i graset med en gang du kommer i mål, sier Ole Morten Iversen og peker på Helene Marie Fossesholm.

Beskjeden gjelder alle løperne som står rundt landslagstreneren, men det er ikke tilfeldig hvem Iversen peker på.

Elitelandslagets yngste, som formelt sett er junior også kommende vinter, er nemlig fortsatt under opplæring. Hun er ikke vant til å trene sånn som Therese Johaug, Ingvild Flugstad Østberg og de andre «voksne».

Iversen forklarer hvordan dagens treningsøkt skal gjennomføres. Løperne skal gå fem runder i rulleskiløypa i Holmenkollen. De skal gå hardt, men ikke hardere enn at de hadde orket å gå en runde til når de er ferdig. Og førsterunden skal ikke være raskere enn at de klarer å holde samme fart på sisterunden.

«Full pupp, all out»

– Når vi leser av etterpå, har vi en forventning om at deler av økta er på «I4» når det gjelder puls. Det er ikke en konkurranse om idealtid, vi skal gå fort, men ha litt igjen, sier Iversen.

Det er ei såkalt «I3-økt» som skal gjennomføres. Om du ikke er helt fortrolig med hva det er, er du ikke alene. Dette er nemlig fortsatt nokså fremmed også for en landslagsløper med tre gull fra junior-VM og en femteplass i verdenscupen.

– Før har alle øktene vært «full pupp, all out». Da ligger man når man kommer i mål. Men jeg har fått høre av Ole Morten at det ikke er snakk om å ligge når man kommer i mål her, så da gjelder det å høre på sjefen sjøl, sier Fossesholm.

«I3» betyr intensitetssone 3, og uttrykket er hentet fra Olympiatoppens femtrinns intensitetsskala for trening. Dette er hard trening, men ikke så hard at melkesyra hoper seg opp. Pulsen skal ligge på fra 82,5 til 87,5 prosent av maks.

Det betyr at man i teorien skal kunne holde seg i riktig sone ved å følge med på egen puls. Men heller ikke det hjelper Fossesholm.

– Jeg trener aldri med pulsbelte, sier hun til NRK.

Uvanlig valg

– Hvorfor trener du ikke med pulsbelte?

– Jeg har bare aldri gjort det, og jeg har ikke kjent noe behov for å gjøre det, heller, for jeg tror at for meg er det viktig å lære å kjenne seg sjøl. Jeg har ikke brukt så mye av de intensitetssonene, jeg har bare prøvd å gå så jevnt som mulig, bare at når jeg kommer i mål, så er det ikke mer igjen.

– Er du den eneste her som går uten pulsbelte?

– Det vet jeg ikke, men jeg tenker på meg og ikke på alle andre, sier 19-åringen selvsikkert.

– Det er uvanlig, bekrefter imidlertid landslagstreneren.

Han har likevel ingen planer om å pålegge Fossesholm å begynne med det.

– Jeg ser hun rapporterer trening like godt som de andre, på mer «feeling», sier Iversen.

– Må få større innpass

Derimot forventer han at Fossesholm lærer seg at man ikke bare kan skille mellom rolig trening og så hard trening at man stuper i gresset, grusen eller snøen når økta er over.

Det er en sentral del av overgangen fra juniortrening til seniortrening, mener han.

– Som senior langrennsløper på høyt nivå, med det rennprogrammet vi har, så er godt gjennomførte I3-økter kanskje det viktigste vi gjør. Ikke det at økta i seg selv er viktig, men vi gjør ganske mye av det. Og det er ganske lange økter, så er vi helt avhengig av at det er god presisjon på det vi gjør. Der har nok Helene mye å lære, sier Iversen

– I3-treninga må få et større innpass i hennes treningshverdag enn det den har vært, fastslår han.

Fossesholm bekrefter at hun er innstilt på å leve opp til trenerens forventning, men uten å ville gi slipp på treningen som har gjort henne til en av verdens beste juniorer i både langrenn og terrengsykling.

– Det er viktig å også holde på det som har funket for meg, og jeg vet jo at det er å ha noen økter hvor jeg bare går alt jeg orker – «all out», rett og slett – og man ligger når man kommer i mål, sier Helene Marie Fossesholm.

– Dette ble bom

Om Fossesholm klarte å ta det såpass med ro at hun holdt seg på beina etter I3-økta i Holmenkollen?

– Jeg lå ikke!

– Tenkte du på at det måtte holde deg på beina, siden Iversen sa det?

– Ja! Ja-ja-ja.

Likevel blir det ikke toppkarakter fra treneren etter akkurat denne økta.

– I forhold til det som var målet med økta, er min subjektive opplevelse av det jeg ser underveis at dette ble bom. Det kostet litt for mye for å holde farten oppe på slutten. Men det er ikke noe farlig, det ble ei bra økt på Helene likevel, sier Ole Morten Iversen

– Jeg åpnet kanskje bitte litt hardt, jeg er jo fortsatt junior, men jeg har jo lyst til å bli ordentlig flink på dette også. Men man lærer av feilene sine. Jeg fikk ei veldig god økt, men jeg kunne åpnet litt roligere, ja, erkjenner verdens beste langrennsjunior