Videodømming testes for første gang i prøve-VM og allerede i den første kampen, der Russland slo New Zealand 2-0, ble det et tema.
Et snaut kvarter ut i søndagens åpningskampen ble Russlands Dmitry Poloz taklet av den newzealandske keeperen innenfor 16-meteren. Umiddelbart kunne det se ut som Poloz filmet, men tv-reprisen viste at det var kontakt.
– Jeg mener det er straffe, sier Karl-Petter Løken som kommenterte kampen for NRK.
Dommer Wilmar Roldán fra Colombia, derimot, var så sikker på at det ikke var straffe at han ikke engang valgte å konferere med sine videossistentdommere - slik han har mulighet til under prøve-VM.
Og kanskje mer oppsiktsvekkende; de tre videoassistentdommerne som så kampen på tv, valgte å ikke gripe inn.
– Man burde gjort dommeren oppmerksom på det. Så kan det hende avgjørelsen ville blitt den samme, man kan tolke situasjonen til at han falt for lett, det er lov å mene det, men det bør være rom for å se på den en gang til, sier Løken.
- LES SAKEN: – Det blir videodømming i 2018-VM
Opplagte feil
Men dét er lettere sagt enn gjort. For det er en vurderingssak når videoassistentdommere skal gripe inn.
I det foreløpige regelverket, som du kan lese her (ekstern lenke), står det at de kun kan gripe inn når det er snakk om helt klare feil, og det skal tolkes temmelig bokstavelig, ifølge dommersjef i Norges Fotballforbund Terje Hauge.
– Det skal ikke være noen tvil om avgjørelsen. Hvis det er tvil skal dommeren stå på avgjørelsen ute på banen. Det er uansett han som har siste ordet, sier Hauge.
Spillereglene for hvordan videoassistentdommere skal forholde seg til hoveddommer, og motsatt, er dessuten fortsatt under arbeid, ifølge dommersjefen. Man skal bruke erfaringer fra nettopp prøve-VM før man lander et sett med regler som trolig skal gjelde i VM.
Reglene skal etter planen være på plass når Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) sender ut spillereglene for 2018/19-sesongen i juni neste år.
Her er søndagens dommertrio sammen med FIFA-presidenten før avspark i åpningskampen i prøve-VM:
– Merkelig hele situasjonen
Ifølge reglene dommerne opererer etter i dag kan videoassistentdommere kun gripe inn i følgende fire situasjoner og da kun hvis dommeren har gjort en helt klar feil:
- Mål
- Straffe / ikke straffe
- Direkte rødt kort (ikke det andre gule kortet)
- Feil identitet
Søndag mente tydeligvis de tre videoassistentdommerne at straffesituasjonen ikke var klar nok til å gripe inn.
NRK-eksperten tror også det var grunnen til at dommeren valgte å ikke kontakte dem.
– Men jeg mener han burde brukt den teknologien som var til rådighet, som uansett reagerer på en annen ting ved situasjonen:
– Dommeren ga heller ikke gult kort for filming så det er jo selvmotsigende. Jeg synes det hele var en merkelig situasjon.
Terje Hauge så ikke kampen, men sier følgende om situasjoner innenfor 16-meteren på generelt grunnlag:
– Det skal gis gult kort dersom man oppfatter at spilleren prøver å lure dommeren.
Er det litt kontakt, men ikke nok til at det er straffe, skal det gis gult kort hvis dommeren oppfatter at spilleren prøver å lure han.