Norsk verdensmester bekrefter positiv dopingprøve: – Livet mitt falt fullstendig i grus

– Vi kom hjem den 20. oktober. Vi nøt å være sammen hele familien. Vi skulle legge oss. Jeg så på telefonen min at jeg hadde fått en e-post som jeg ikke skjønte noe av. Da hele familien hadde gått og lagt seg, gikk jeg ned på kjøkkenet. Fant frem datamaskinen. Gikk inn på e-posten og så at jeg hadde fått ...

Lenger kommer ikke Stian Angermund før han bryter sammen i gråt.

Verdensmesteren i fjelløping har etter litt betenkningstid sagt ja til å ta imot NRK hjemme i Bergen for å fortelle om en hemmelighet han har båret på siden den kvelden i oktober.

Bare de nærmeste har visst. Nå skal plasteret rives av såret.

Alle skal få vite.

E-posten er på fransk. Avsenderen er Det franske antidopingbyrået.

– De hadde funnet et forbudt stoff i min urinprøve, får han fram.

– Det sto videre at jeg er suspendert fra alt. Jeg får ikke lov til å løpe konkurranser. Jeg får ikke lov til å være i nærheten av et idrettsarrangement. Jeg kan ikke drive treningsveiledning, som jeg gjør ved siden av løpingen. Jeg kan få en bot opp til 45 000 euro, forteller han mens pusten går ukontrollert.

– Livet mitt falt fullstendig i grus, sier han mens tårene triller.

Angermund er ikke dømt i saken og sier til NRK at han ikke forstår hvordan det forbudte stoffet kunne befinne seg i hans urinprøve.

Det franske antidopingbyrået opplyser til NRK at de ikke har anledning til å kommentere dopingsaker som er under behandling, men Angermund har gitt NRK tilgang på kommunikasjonen med byrået, inkludert dokumentet som bekrefter den positive prøven.

Lå på gulvet og gråt

Stian Angermund har i en årrekke tilhørt verdenseliten i fjelløping. 8. juni i fjor ble han verdensmester for fjerde gang.

31. august vant han Orsières-Champex-Chamonix. Prestisjeøpet er 55 kilometer langt og har en samlet stigning på rundt 3500 meter.

Som vanlig etter seirer, avla han en dopingprøve. Det var denne prøven som skulle vise seg å inneholde det forbudte stoffet chlortalidone.

– Jeg stod der som et stort spørsmålstegn, for jeg vet at jeg er en ren utøver. Jeg tar ingen medisiner. Jeg tar ingen kosttilskudd. Jeg skjønner bare ikke hvor dette kan komme fra, sier Angermund.

Og fortsetter:

– Jeg er redd. Jeg blir anklaget for noe jeg vet jeg ikke har gjort. Jeg merker at jeg mister troen på meg selv. Og jeg blir veldig usikker.

– Hva gjorde du videre den kvelden?

– Den kvelden ringte en god venn av meg. Jeg fikk veldig mye støttende ord fra han. Jeg lå vel egentlig på gulvet og gråt hele natten.

Vanndrivende middel

Angermund sier han aldri hadde hørt om stoffet som Det franske antidopingbyrået opplyste at han hadde testet positivt på.

– Jeg har lest meg til at det er et vanndrivende middel som brukes for høyt blodtrykk. Det er prestasjonshemmende middel. I dopingsammenheng blir det brukt til å skjule andre stoffer, sier han.

Medisinsk fagrådgiver Astrid Gjelstad i Antidoping Norge bekrefter beskrivelsen.

– Det står på dopinglista fordi det kan brukes til å skjule annen dopingmisbruk, for når man øker urinproduksjonen, kan det også tynne ut konsentrasjonen av ulovlige stoffer, sier hun.

Gjelstad opplyser at strafferammen er fra to til fire års utestengelse dersom man blir dømt for bruk av stoffet.

På direkte spørsmål fra NRK om han har brukt chlortalidone for å skjule andre stoffer, svarer Angermund:

– Absolutt ikke. Jeg tar ingenting. Jeg vet at man har ansvar for hva man putter i munnen. Det forstår jeg absolutt. Det er derfor jeg ikke tar kosttilskuddet. Jeg tar ingen medisiner. Jeg drikker tran i vinterhalvåret. Det er det.

Bruker store beløp

Allerede 21. oktober engasjerte Angermund den erfarne amerikanske advokaten Paul J. Greene med mål om å bli renvasket.

Det første de gjorde var å kjøpe analyse av B-prøven. Resultatet var ikke det han hadde håpet på.

– B-prøven viste det samme. Jeg hadde 41 nanogram i A-prøven og 31 nanogram i B-prøven, forteller han.

Ifølge Antidoping Norge, som for øvrig ikke er part i saken, er det ingen grenseverdi for dette stoffet.

Nå er prøver av sportsernæringen han bruker, samt prøver av medisiner og kosttilskudd samboeren bruker, sendt til analyse for å finne ut om noe av det kan være kilden. Ut fra innholdsfortegnelsene er det ingenting som tyder på det, erkjenner han.

Angermund vurderer også å be om en DNA-analyse av dopingprøven, for å svare på at det faktisk er hans urin som inneholder stoffet. DNA-analyse er ikke standard prosedyre og ikke noe han uten videre har krav på.

37-åringen anslår at hans personlige utgifter i saken nærmer seg 400.000 kroner, men uten at han er kommet nærmere et svar. I stedet sitter han arbeidsledig og grubler.

– Jeg skulle gjerne ha funnet et svar på dette. Det er noe jeg virkelig ønsker, og det er frustrerende å ikke vite. Jeg tror dessverre jeg aldri kommer til å finne ut av hvor dette kommer fra, sier han.

– Brutt dopingreglementet

Hans verste frykt er at noen bevisst skal ha lurt i ham stoffet.

– Jeg håper det ikke er det, men det er absolutt en mulighet for at noe sånn kan ha skjedd. I utgangspunktet har jeg ingen fiender i dette her. Jeg stoler på folk jeg løper med, sier Angermund.

At han ikke finner en forklaring, er ingen formildende omstendighet i dopingsaker. Snarere tvert imot.

– Problemer for Angermund eller andre i samme situasjon er at utøveren har et klart og såkalt objektivt ansvar for alt som kommer inn i kroppen. Uansett om du har ment å skulle ta det eller om du har fått det i deg på andre måter, så har du brutt dopingreglementet, påpeker NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt.

Det er nettopp derfor Angermund nå har bestemt seg for å være åpen om den positive prøven. Han sier at han vurderte å gå ut offentlig med det bare noen uker at han selv ble kjent med saken, men nære støttespillere frarådet ham det.

Han har erkjent at det mest sannsynligvis blir dom og utestengelse, og velger å kvitte seg med den tunge børa hemmeligheten har vært.

– Jeg gruer meg noe enormt til dette kommer ut, men på en måte blir det også godt å få slippe å ha denne hemmeligheten, sier han.

Ikke klar for den sosiale dommen

Han frykter reaksjonene, ikke minst fordi han selv innrømmer å ha vært rask til å fordømme andre tidligere.

– Da jeg var yngre, så vi jo spesielt på sykling. Man har hørt at det er en del stygge saker. Jeg dømte folk som de fleste andre dømmer, tenkte at de er juksemakere. Nå som jeg sitter i dette selv, så skjønner jeg veldig godt at folk kan være uskyldige i sånne settinger, sier han.

– Jeg har jo lest andre dopingdommer, jeg har sett hvordan andre blir behandlet. Så jeg vil tro at jeg vil kunne få mye negativt, fortsetter Angermund, som tar grep for å prøve å skåne seg selv.

– Når dette kommer ut, så har jeg jo også avtalt med noen venner av meg, at de skal ta over mine sosiale medier. I en periode, i hvert fall. Jeg kommer bare til å legge bort telefonen min. Kommer til å gå under jorden i en periode. Jeg er ikke klar til å motta den sosial dommen i dette her, medgir han.

– Hva er det vanskeligste?

– Det vanskeligste synes jeg er å kunne bli sett på som en juksemaker. For juksing er ikke noe jeg driver med. Det er ikke akseptabelt jukse. Sånt gjør man bare ikke. Og jeg jukser ikke. Å kunne bli sett på som det, synes jeg er helt forferdelig, sier Stian Angermund.