Tyskerne droppet norsk prosjekt: – De vil ikke gi bort hemmelighetene

NRK har tidligere skrevet om hvordan Tyskland brukte analyser av Jarl Magnus Riiber til å skreddersy treningsopplegget for denne sesongen.

Nå, et drøyt halvår senere, har tysk kombinertsport skaffet seg et historisk overtak på konkurrentene.

Firedobbelt tysk i VM-åpningen ble fulgt opp med suverent laggull, og tyskerne har allerede sopet med seg 18 av 19 verdenscupseire.

Når verdenseliten hopper i Oberstdorf- og Klingenthal-bakken, får tyskerne nemlig brukt sine høyteknologiske målinger til å analysere og sammenligne hopperne.

Men da Olympiatoppen sto for lignende testmålinger for kombinertløperne i Granåsen i 2014 og 2015, takket Tyskland nei.

– Det er jo dumt. Vi mister jo data fra de aller, aller beste, sier Frode Moen, som er avdelingsleder ved Olympiatoppen Midt-Norge og professor i prestasjonspsykologi.

– Det var for dyrt

Moen forklarer at prosjektet tok en foreløpig pause i 2016-sesongen på grunn av tidsmangel, og istedenfor målinger, ble det holdt seminar med trenerne.

Samtidig uttrykker Moen stor forståelse for at tyskerne ikke dukket opp i Granåsen.

– De sier nei for å ikke gi bort alle hemmelighetene sine. Det er en grei sak, det, og de er smarte som holder på det som gjør dem ekstra konkurransedyktige, sier Moen.

Tysklands kombinerttrener Hermann Weinbuch har vært åpen om at laget har dratt stor nytte av målingene i sine egne bakker.

Det var også Weinbuch som mottok Granåsen-invitasjonen via Det internasjonale skiforbundet (FIS).

FIS' renndirektør i kombinert, Lasse Ottesen, opplyser at initiativet til samlingene ble tatt for å gi hele kombinertsporten et løft.

Når NRK tar opp avslaget med Weinbuch, forklarer han at de ekstra oppholdene kostet for mye penger.

– Det var for dyrt. Hele laget mitt er 20 menn, og turen ville kostet meg mellom 5-8.000 euro. Jeg har ikke de pengene, så vi var hjemme og kom opp tre dager senere, sier Weinbuch.

– Tyskland er jo veldig ressurssterke sammenlignet med andre nasjoner?

– Det er din tanke, ikke min. Vi har et stort lag, og et stort apparat. Og det gjør det veldig dyrt for oss, sier Weinbuch.

Treneren kjenner seg ikke igjen i snakket om et hemmelighetskremmeri, og tyskeren påpeker at konkurrentene får dra nytte av tyske ressurser på reise – og motsatt.

Sportssjef Horst Hüttel understreker at Tyskland normalt vil være interesserte i et slikt prosjekt.

Den tidligere kombinertløperen sier han har som filosofi å være åpen, men han innrømmer også at noe informasjon må holdes igjen.

– Det er klart. Vi forteller ikke alt til andre nasjoner, men jeg tror ikke det er så mange hemmeligheter som folk forventer. For eksempel kan vi se på trenerne: (Werner) Schuster er i Tyskland, men var før i Østerrike, og Alexander Stöckl har kommet til Norge. Jeg er sikker på at han (Stöckl) vet 95 prosent om hva som skjer med teknologien i Østerrike, sier Hürst.

– Aldri tenkt sånn

Stöckl fikk raskt suksess med landslaget, men nå har han slått fast at Norge ble frakjørt i utstyrskampen denne sesongen.

Noen uker før VM ringte alarmbjellene, og hopplandslaget startet en desperat kamp for å kunne tette gapet til nettopp Tyskland, Østerrike og Polen.

Stöckl påpeker at det er tyskerne som står i bresjen innen idrettsvitenskap, og tyskerne deler mye – men ikke alt.

– Vi har fått tall angående kraft gjennom satsbevegelsen. Vi har ikke fått stor videoanalyse, kun fra satset, men ikke noe fra flyfasen, sier Stöckl.

– De holder igjen noe informasjon, og det har de lov til. Det er de som måler og utvikler systemet, påpeker østerrikeren.

Landslagstreneren berømmer tyskerne for å se utover grensene i sine analyser.

Der Riiber sier at han ikke vil hoppe i Oberstdorf på sommerstid igjen, er Stöckl av en annen oppfatning.

– Jeg har aldri tenkt sånn. Vi bruker også videoinformasjon fra andre når det hoppes i Norge, og jeg ville ikke holdt igjen en hopper i Oberstdorf på grunn av det, svarer Stöckl.

Stöckl forklarer at tyskerne har kraftplattformer og analysesystemer montert i både Oberstdorf og Klingenthal, som gjør at man leser biomekaniske verdier og vinkler i kroppen.

I Norge gjøres de mest avanserte testmålingene i laber, og derfor vil ikke resultatene og verdiene bli like nøyaktige som i reell konkurranse.

– Det krever mye penger, kunnskap og ressurser å få det til. Vi er ikke der ennå, men jobber med å få det til, sier Stöckl.

– Er Tyskland fremst i forskningen?

– Det virker sånn. De er gode i mange, mange idretter. De er veldig nøye med å finne ut hva som skal til i enhver idrett. Både med tanke på teknikk, ferdigheter, utstyr og fysikk. Når du sitter på nyeste kunnskap og informasjon om hva som teller, har du ofte en fordel, sier Stöckl.

Færrest mulig tilfeldigheter

Tyskland er egentlig pioneren når det kommer til forberedelser. Det er blitt så lite som skiller i toppidretten at forspranget må hentes i alle mulige detaljer.

Og det gjelder ikke bare i idretter hvor utstyr spiller en åpenbar rolle.

I VM-semifinalen i 2014 sto Tyskland for et av fotballhistoriens største sjokk med 7-1-seieren over vertsnasjonen Brasil.

Brasilianerne var totalt ydmyket og avkledd. Men hvordan kunne det bli så stygt?

Noe av grunnlaget ble lagt to år i forveien.

Ingen europeiske lag hadde klart å vinne VM-tittelen i Sør-Amerika på seks forsøk, og hvis tyskerne skulle lykkes, måtte de være bedre forberedt enn noen andre.

Det tyske fotballforbundet samarbeidet med sportsuniversitetet i Köln, og her ble det satt sammen et team med 50 forskningsstudenter og høyteknologiske analyseprogrammer.

Klima, mulige motstanderlag og enkeltspillere ble satt under lupen.

– Sportsstudentene har gått gjennom detaljene hos våre motstandere og satt sammen hvert eneste løp de har tatt, hver eneste nyhetsartikkel – alt om dem er satt under mikroskopet og all data er gjort tilgjengelig for oss, sa Tyskland-assistent Hansi Flick før mesterskapet, ifølge Reuters.

Analyseprogrammene var i stand til å lese og håndtere millioner av bevegelser fra enkeltspillere.

Med enorme sponsorgiganter i ryggen, kunne tyskerne bruke det beste utstyret.

Satsingen ble naturlig nok et tema etter Brasil-sjokket.

– Som andre lag er Tyskland på utkikk etter innovative måter for å få konkurransefordeler, uttalte rådgiver og manager Oliver Bierhoff, ifølge Bloomberg.

Den brasilianske fotballegenden Cafu, som ble verdensmester i 1994 og 2002, var klar på at tyskerne dro en fordel av teknologien.

Brasil hadde til sammenligning to assistenter til analysearbeidet.

– Tyskland er langt mer avanserte i sportsvitenskapen, sa Cafu.

– Det gjør ikke at de vinner VM-tittelen alene, men det hjelper, la han til.

En knapp uke senere fikk han rett.

– Det blir spionaktig

Tilbake i Lahti har Alexander Stöckl foreløpig måttet se at stormaktene har beholdt forspranget inn i VM.

Sånn sett har ikke avstanden opp til Tyskland vært særlig overraskende, men plutselig våknet kvinnene også.

Etter å ha slitt som lag gjennom hele sesongen, tok Katharina Althaus tyskernes første verdenscupseier to uker før VM.

Nå står Carina Vogt med VM-gull fra normalbakken, og både Vogt og Svenja Würth bidro til et overlegent gull i mixed lagkonkurranse.

– Jeg tror de er gode på taktikkeriet rundt det, også. For alt jeg vet er de godt forberedt til VM med kanskje et litt annet type utstyr. Det vet vi jo ingenting om. Vi ser at de hopper bra på ski også, og da får du som regel noen ekstra meter i bakken, sier Norges landslagssjef for kvinner, Christian Meyer.

– De har ikke prestert på pallnivå egentlig før helgen før VM. Og så kommer de til VM og er helt maskiner. Det er noe de gjør inn mot et mesterskap, som er bedre enn de andre nasjonene.

– Kan det bare være form?

– Det er sikkert en fin miks av form, forberedelser og utstyr. Uten at jeg vet hva det er, svarer Meyer.

Stöckl berømmer sine kolleger for å se utover landegrensene og snappe opp informasjon de kan bruke til sin fordel.

Også for østerrikeren er mye av jobben å bruke sine internasjonale kontakter for å lokke ut flest mulige nyvinninger.

– Vi prøver til enhver tid til å få informasjon gjennom alle kanaler, forklarer Stöckl.

– Synes du det blir spionaktig?

– Ja, det virker ofte sånn. Det er jo nesten morsomt. At man spør: «Kan dere ikke bare si hvordan vi ligger an i forhold til de andre?». Det synes jeg er greit, smiler landslagstreneren.