Tvedt om NIF-bråket: – Jeg er blitt spyttet etter på gata

– Personlig var jeg preget av det jeg opplevde som angrep på meg som person, sa Tom Tvedt i sin åpningstale på idrettstinget fredag.

Til tross for urolighetene stiller Tvedt til gjenvalg som idrettspresident i søndagens valg. Det virker vanskelig for han å vinne. Etter det NRK forstår, er valget i realiteten et valg mellom de to andre kandidatene: Berit Kjøll og Sven Mollekleiv.

For Tvedt er blitt et slags symbol på alt som ikke har fungert i idrettsforbundet de siste årene.

– Jeg er blitt spyttet etter på gata, blitt urettmessig hengt ut for saker jeg ikke har hatt noe med, latterliggjort i køen på Vinmonopolet for å kjøpe en flaske rødvin til en bursdag, blitt anklaget for å ha gjemt unna regnskaper, noe dere alle vet er tull, og jeg har tidvis vært ganske kjørt og ganske langt nede, sa Tvedt til representantene på tinget under åpningen fredag.

Hvordan oppsto all uroen rundt Tvedt? Her er en kort gjennomgang av Tvedts periode som idrettspresident.

Åpenhetsdebatten

Vi får nesten ta det litt kronologisk. Tvedt ble valgt som president i 2015. Da hadde han allerede sittet fire år i styret.

Nærmest umiddelbart fikk Tvedt spørsmål om åpenheten rundt økonomien i norsk idrett. Våren 2016 skrev VG en rekke saker hvor de stilte spørsmål om hvordan åpenhet ble praktisert og hvordan pengene ble brukt. Flere stemmer begynte å kreve mer åpenhet i organisasjonen.

I oktober samme år ble det lagt frem en rapport som anbefalte full åpenhet i idretten. Anbefalingen ble innført, men Tvedt nølte på ett vesentlig punkt: Hvorfor åpnet man ikke opp for å vise reiseregninger også tilbake i tid, altså før Tvedt ble president?

Tvedt stilte til intervju på Dagsrevyen, men svarte unnvikende på nettopp dette spørsmålet. Dermed fungerte intervjuet heller som bensin på bålet i åpenhetsdebatten: Hva ønsket Tvedt å skjule?

– Personlig var jeg ikke forberedt da det kom. Jeg gjorde tabber, rotet på NRK. Jeg så ikke hvor stor saken var. Det var tungt, vondt og vanskelig, sa Tvedt i sin tale fredag.

Reiseregningene

Svaret er, ifølge Tvedt selv, at han ikke ønsket å skjule noe. Han ønsket først å snakke med dem reiseregningene faktisk omhandlet.

Problemet var uansett at dette tok tid. Og at Tvedts ønske om å snakke med de involverte ikke kom godt nok frem. Da reiseregningene først ble lagt på bordet, kom det frem at idrettstoppene hadde drukket alkohol for store summer, benyttet seg av omfattende konsulentbruk og generelt brukt penger på ting de helst ikke burde brukt penger på.

Det måtte han til slutt også beklage. Men nok en gang tok det tid.

Tvedt hadde riktig nok ikke vært idrettspresident fra 2011-2015, men han satt i idrettsstyret i den perioden. Han hadde vært en del av dem som skulle stoppet en slik ressursbruk. Det var ikke nødvendigvis Tvedt selv som hadde drukket opp kronene, men han hadde sittet i styret. Idrettens omdømme ble stadig svekket.

– En stund møtte jeg ansatte som ikke ville gå med OL-ringene på tøyet sitt, fortalte Tvedt fra talerstolen.

Aftenposten sendte samtlige av Tvedts reiseregninger for 2016 til Per Hanstad, administrerende direktør i Den norske revisorforening. Han fant ingenting unormalt i disse regningene. Tvert imot:

– Det er stort sett normale kostnader til kost og losji i forbindelse med møter og reiser, sa Hanstad.

Tvedt begynte å miste tilliten også internt i idretten. Flere særforbund og kretser gjorde styrevedtak på mistillit til presidenten. Det hele endte med et krisemøte i januar 2018, hvor Tvedt overlevde kritikken.

Da hadde idrettspresidenten, sammen med sitt styre, blant annet innført begrensninger på alkoholbruk på reiser. Slike kostnader må også forhåndsgodkjennes.

OL-søknad

En del av bakteppet er at Norge var i en OL-prosess frem til 2014. En del av pengene var brukt på en slags lobbyvirksomhet i internasjonal idrett for å sikre et norsk OL. Da Høyre til slutt sa nei til statsstøtte for OL.

Det betød i praksis at både norsk idrett og Oslo kommune hadde brukt mange millioner på et OL de til slutt ikke engang søkte om å få.

Flere har pekt på utfordringene knyttet til det at idrettsforbundet hele tiden må forholde seg til IOC og deres måte å drive mer eller mindre demokratiske prosesser. Derfor har også bandyforbundet lagt frem et forslag om å se på mulighetene for å splitte idrettsforbundet i to: Ett idrettsforbund og ett olympisk forbund.

En slik splittelse er idrettsstyret motstander av. De aller fleste andre land har et eget olympisk forbund. Norge hadde en slik todeling frem til 1996.

Konflikt med kulturminister

Midt i alt bråket har Tvedt hatt flere utfordringer. Tidligere kulturminister, Linda Hofstad Helleland, var blant annet tydelig på at idretten måtte kutte i administrative kostnader. Pengene til administrasjonen i NIF ble redusert samtidig som forbundet igangsatte en moderniseringsprosess.

Hellelands krav til Tvedt og NIF utviklet seg til å bli en konflikt mellom de to. NRK vet at forholdet kjølnet og at det var steile fronter mellom kulturministeren og Tvedt. Også i torsdagens Dagsnytt 18 kom dette frem.

Tvedt trakk frem sitt svært gode samarbeid med Thorhild Widvey og Trine Skei Grande. Han hoppet glatt over kulturministeren i perioden mellom Widvey og Grande. Det samme gjorde han fredag.

– Ja, så ble det litt humpete, i midtperioden av tre kulturministre. Det var vel ingen som så kraften i det som kom. Men vi i idrettsstyret tok dette på det største alvor. Vi åpnet opp for vår egen tingperiode og gikk lengre bakover enn fra statsrådens krav om 1. januar 2017. Vi spurte organisasjonen om råd for hvordan vi skulle håndtere tidligere tingperioder, sa Tvedt.

Nå argumenterer Tvedt for hva som er blitt bedre i løpet av de fire årene. Aldri før har noen land gjort et bedre OL enn hva Norge gjorde i 2018. I tillegg har pengene inn i breddeidretten økt betraktelig. I 2018 ble det tildelt 170 millioner kroner direkte til barn, unge og bredde. For 2015 var tallet 146 millioner.

Tvedt bruker nettopp disse argumentene når han sier hvorfor han fortjener en ny periode som president.

Idretten velger søndag.