– Eg trur det no kan bli lettare for utøvarane å seie frå når dei opplever negativ behandling. Det er godt, fordi det skal vere trygt å drive idrett og gå på trening, seier Øistein Leren, generalsekretær i Norges Gymnastikk- og Turnforbund.
Netflix-dokumentaren «Athlete A» tek utgangspunkt i den tidlegare turnaren Maggie Nichols og idrettslegen Larry Nassar. Han blei i 2018 dømd til 175 års fengsel for trakassering og overgrep, ikkje minst seksuelt, av 250 jenter og unge kvinner.
Det er ein månad sidan dokumentaren blei lagt ut. Sidan da har turnarar frå ein rekke land delt sine historier om misbruk i idretten under emneknaggen #gymnastalliance på Twitter.
Gransking i Storbritannia
«Athlete A» har mellom anna ført til ein svær oppvask i Storbritannia. Der har dei nasjonale styremaktene sett ned eit uavhengig utval for å granske treningsmetodane.
Landslagsturnarane og systrene Becky og Ellie Downie seier til The Telegraph at «feittskam» og grovt språk har vore normalen på treningane. Dei har fått med seg fleire tidlegare britiske landslagsturnarar i eit krav om at forbundspresidenten må gå av.
Amy Tinkler, som tok bronse i Rio-OL, kunngjorde i januar, at ho vil legge opp. Ho er berre 20 år gammal. Den gongen forklarte ho det med skader.
Men tidlegare denne månaden, etter at Netflix-dokumentaren var ute, sa ho at det var på grunn av metoden trenarane brukte.
Ho hadde varsla turnforbundet om dette allereie i desember, men enno ikkje fått noko svar.
– Eg blir forferdeleg lei meg av dei historiene eg har høyrt dei siste vekene, skreiv ho.
– Eg er stolt av mine turnar-kollegaer som har stått fram med historiene sine. Eg veit kor vanskeleg det er. Eg sende ei formell klage til turnforbundet i desember, der eg fortalde om mine erfaringar. Det er dei erfaringane som var årsaka til at eg la opp, ikkje nokon fysisk skade.
– Det eg har gjort, kan ikkje forsvarast
I Nederland har trenaren Gerrit Beltman vist seg som angrande syndar.
– Det eg har gjort, kan ikkje forsvarast på nokon måte, seier han i eit intervju med Noordhollands Dagblad.
– Eg ville vinne for kvar ein pris. Det var aldri min intensjon å slå, banne og trakke ned nokon. Men det skjedde. Det er eg svært lei meg for, seier han.
Men han er irritert over at det nederlandske turnforbundet ikkje tek problemet meir alvorleg.
– Eg var, og er, ikkje åleine. Tvert imot, seier Beltman, som ifølgje dutchnews.nl også har jobba som trenar i Belgia, Canada og Singapore.
Heilt dehydrert på treningane
Belgiske Aagje Vanwalleghem var trena av Beltman for 20 år sidan, og tok to VM-bronsar.
– Eg respekterer orsakinga hans, og eg håpar verkeleg at desse avsløringane røskar skikkeleg opp også hos andre trenarar, seier ho til The Brussel Times.
Ho fortel om korleis ho opplevde trenarane.
– Eg blei alltid hamra inn at eg måtte gå ned i vekt. Det var ikkje snakk om kilo, men om gram. Eg brukte å gå i saunaen i ein og ein halv time på førehand for å ha minimal vekt. Derfor starta eg treningane fullstendig dehydrert, berre for å tilfredsstille trenaren, seier ho.
Vanwalleghem var sjeldan utsett for fysisk straff, men seier at den tøffe språkbruken kunne vere frykteleg.
– «Kom deg heim om du heller vil det, di feite ku», kunne han brøle. Slik språkbruk og oppførsel hadde alvorlege følgjer for meg og andre turnarar. Nokon av dei måtte ha trauma-terapi etter at karrieren var over, andre sleit mentalt i årevis etterpå.
– Ikkje noko nytt for oss
Kulturen og metodane i turntreninga var slett ikkje borte med Lary Nassar. Verken i USA eller andre land. Reaksjonane på dokumentaren vist at det dreier seg om ein treningskultur som er verdsomspennande og stikk djupt.
– Vi har kjent til problemstillinga lenge, og det som kom fram i dokumentaren, er ikkje noko nytt for oss, seier generalsekretær Øistein Leren i Norges Gymnastikk- og Turnforbund.
Fordi turnsporten i Noreg har langt mindre pengar og ei annan økonomisk struktur, er det ikkje kome opp saker av same omfang som det som no blir avslørt internasjonalt. I Noreg trenar utøvarane mest i sine eigne klubbar.
– Men vi er svært opptekne av temaet negativ oppførsel. Det har vore tema hos oss i mange år, seier Leren.
For to år sidan oppretta forbundet ei e-postadresse der aktive trygt skal kunne varsle om uheldige episodar.
– Vi har hittil ikkje hatt varslingar om saker av denne typen, seier Leren.
Skakande rapport
I førre veke kom organisasjonen Human Rights Watch med ein skakande rapport om treningskulturen i Japan. «Eg har blitt slått så mange gonger at eg kan ikkje telje dei», heiter rapporten.
Den gjeld ikkje berre turn, men treningsmetodar i mange andre idrettar også. Fysisk vald som treningsmetodar under trening, såkalla taibatsu, har lange tradisjonar i Japan, slår rapporten fast. I søknaden i 2013 om å få arrangere OL i 2020 blei det derfor spesifikt sagt at desse tradisjonane skulle avviklast.
HRM-rapporten viser at det ikkje har skjedd enno. Dei har dokumentert mange døme på slag med balltre og bambuskjeppar, slag mot ansiktet til barn, og å halde hovuda deira under vatn for å simulere drukning.
Stanis Elsborg er analytikar ved Indrættens Analyseinstitut i Danmark, og med sport og politikk som fagområde. Han ser avsløringane i eit større perspektiv, og trur ikkje det er tilfeldig at dei kjem på same tid som rørslene MeToo og Black Lives Matter har blitt store.
– Vi er i ei brytningstid. Alle former for individ og grupper gjer opp med eksisterande system, og no kjem også sporten på bana, seier Elsborg til Danmarks Radio.