Forrige uke landet endelig Det internasjonale sjakkforbundet (Fide) en arrangør for julas VM i lyn- og hurtigsjakk. Valget falt på byen Samarkand i Usbekistan.
Tildelingen overrasker få, men får flere til å reagere. Blant dem Fide-mester og sjakktrener Yosha Iglesias.
Hun steiler over at Fide nok en gang gir et prestisjefullt mesterskap til det Iglesias beskriver som «et autoritært regime».
– Fide velger disse landene fordi det er enklere å finne penger der, og fordi Fide er et russisk verktøy for myk makt og Russland ofte har et spesielt bånd til disse landene, mener hun.
«Homofili er uusbekisk»
For Iglesias gjør tildelingen til Usbekistan ekstra vondt av personlige årsaker. Ifølge hun, som identifiserer seg som transkvinne, ville hun risikert fengselsstraff om hun besøkte landet med kjæresten.
– Jeg blir forferdet og dypt trist av anti-LHBT-lovene i Usbekistan, sier Iglesias.
Sex mellom menn er kriminelt ifølge landets lover, og flere homoseksuelle menn sitter i fengsel i Usbekistan i dag.
Ifølge Human Rights Watch er det ikke uvanlig at homofile menn blir hetset og utpresset for penger mot at identiteten deres ikke blir avslørt.
EKSPERT: Ivar Dale i Helsingforskomiteen.
Foto: n20713 / n20713– Jeg har vært på FN-høring i Genève hvor den usbekiske lederen forklarte at homofili er uusbekisk. Det er bokstavelig talt forbudt, og homofile må holde seg skjult fordi de vet hva som kan skje. De presses under jorda til å leve ulykkelige liv, forteller Ivar Dale, senior fagrådgiver i Helsingforskomiteen.
Situasjonen er heller ikke god for kvinnelige homofile, men seksuelle relasjoner mellom kvinner er ikke forbudt ved lov.
Flere menneskerettighetsorganisasjoner peker også på at Usbekistan har også et svært rufsete rulleblad knyttet til andre rettigheter, som sterke begrensninger knyttet til ytringsfrihet, religionsfrihet og pressefrihet.
– Jeg har stor medfølelse med alle i LHBT-miljøet der, enten de er i fengsel, blir truet, utpresset, mishandlet, eller tvunget til å skjule egen identitet. Noe som ofte skjer, sier Iglesias, som mener den stadige tildelingen av mesterskap til land med anti-LHBT-lover tvinger skeive sjakkspillere til forbli i skapet.
- NRK har bedt Det internasjonale sjakkforbundet (Fide) og usbekiske myndigheter om en kommentar til kritikken og påstandene som kommer frem i denne artikkelen, men har ikke fått svar.
Russisk innflytelse?
Etter tildelingen av sjakk-VM har flere pekt på det sterke båndet mellom Usbekistan og Russland, som fremdeles driver krigføring i Ukraina. Russland har lenge vært en mektig aktør i sjakken, og styres fremdeles av president Arkadij Dvorkovitsj.
– Det er problematisk at Fide fortsatt har russisk president og ledelse. Det er ikke et profesjonelt system, noe som gjør at arrangerer vegrer seg for å søke mesterskaper og sponsorer er redd for dårlig PR og eksponering, sier NRKs sjakkekspert Torstein Bae.
SJAKKEKSPERT: Torstein Bae.
Foto: Lars Bryne / Lars BryneHan mener samtidig at det ikke er unaturlig at Usbekistan arrangører VM, da det er et land med lange sjakktradisjoner. Senest i 2021 vant supertalentet Nodirbek Abdusattorov (19) VM i hurtigsjakk.
– Vi har tidligere opplevd arrangører, som Saudi-Arabia og Qatar, hvor det er lite lokal interesse og ingen lokale spillere på høyt nivå. Usbekistan er en stormakt i sjakkens verden, og VM skal arrangerens i en berømt by, sier Bae.
«Lurer på hvem som nylig åpnet et konsulat i Samarkand?» skrev Magnus Carlsens trener Peter Heine Nielsen på X/Twitter, vel vitende om at det forrige måned ble inngått en avtale mellom Russland og Usbekistan.
Dale påpeker at Usbekistan tradisjonelt sett har mindre sterke bånd til Russland sammenlignet med andre tidligere sovjetstater, men at den mektige handelspartneren i nord har stor innflytelse på usbekernes økonomi.
Etter krigens utbrudd har han og Helsingforskomiteen merket seg en bekymringsverdig trend.
– Etter at det ble innført sanksjoner mot Russland, opprettet mange russere skallselskaper på tomme firmaadresser i blant annet Usbekistan for å dirigere pengene via landet. Dette for å unngå sanksjoner. Det er et alvorlig problem, at europeiske selskaper selger ting via Usbekistan til Russland og at russiske selskaper eksporter den veien.
KLEM: Usbekistans president Sjavkat Mirzijojev gir Russlands president Vladimir Putin en god klem. De møttes 13. oktober.
Foto: AFPFra håp til skuffelse
Islam Karimov styrte Usbekistan med jernhånd fra Sovjetunionens fall i 1991 til han døde i 2016. Regimet fikk massiv kritikk etter massakren i Andisjan i 2005 og gjenstand for store internasjonale sanksjoner.
Karimov svarte med å lukke landet for resten av verdenssamfunnet, og gradvis ble økonomien dårligere og dårligere.
Sjavkat Mirzijojev gikk seirende ut av maktkampen etter Karimovs død. Han tok grep for å få landet ut av fullstendig isolasjon.
– Med landets rykte rundt menneskerettigheter, har det vært umulig for vestlige organisasjoner å investere i landet. Derfor har de gjort et par store ting, som å slippe ut mange journalister og andre politiske fanger fra fengsel, og invitere utenlandske menneskerettighetsorganisasjoner på besøk, forteller Dale.
I mai ble det gjennomført grunnlovsendringer som gjør at Mirzijojev i teorien kan sitte som president til 2040. I sommer ble han gjenvalgt for syv nye år med 87 prosent av stemmene.
– Nå er skuffelsen etter hvert blitt stor, for vi ser at Mirzijojev bare er i ferd med å bli en ny livstidspresident i regionen, sier Dale.
Han mener Usbekistan igjen er i ferd med å bli et typisk post-Sovjet autoritært regime, uten frie medier og stort press på uavhengige journalister som prøver å skrive kritisk om myndighetene.