Da Tromsø sto som kandidatby til OL i 2018, var det et krav fra kulturministeren at 22,6 prosent av investeringene til nye anlegg skulle tas fra tippemiddelpotten.
Les også:
Det er sannsynlig å tro at et slikt krav vil bli fremmet igjen, dersom idretten bestemmer seg for å gå for en ny OL-søknad om lekene i 2022, og det kan bli et så stort stridstema at det kan stoppe hele prosessen.
– Det kan komme et krav om å bruke tippemidler, og det er den store bøygen her. Men situasjonen før en eventuell søknad fra Oslo om lekene i 2022 kan ikke sammenlignes med søknaden fra Tromsø. Dersom Oslo blir søkerby er mange og store anlegg allerede på plass. Det vil ikke bli snakk om de samme utgiftene på anleggsområdet som sist (Tromsø 2018).
– Dermed vil bruk av tippemidler være lettere å forsvare, for det blir ikke snakk om så store summer, mener Dag Vidar Hanstad, førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole i seksjonen for kultur og samfunn.
Han sier også til NTB at behovet for anlegg i det sentrale østlandsområdet vil være større enn hva tilfellet var for Tromsøs del, noe som også kan gjøre det lettere å få gjennomslag for bruk av tippemidler.
God idé
Hanstad mener det er en god ide å være med blant OL-søkerne nå.
– Jo, tidspunktet er godt, for det kommer til å bli vanskeligere og vanskeligere å få vinter-OL i årene som kommer. Det skyldes at kampen om sommer-OL har hardnet til. Det er, med andre ord, blitt en vanvittig kamp om sommer-OL, noe som igjen fører til at mange kaster seg på kampen om å få OL på vinteren, fordi de ser på det som enklere å få. I tillegg er vinter-OL blitt mer attraktivt med årene, sier Hanstad.
Han mener den prosessen styret i idrettsforbundet har satt i gang med tanke på en eventuell norsk søknad for lekene i 2022 er fornuftig. Han mener også at den eneste byen som kan og bør ta et slikt arrangement er Oslo.
– Samtidig som idretten selv peker på Oslo, mister den noen gode kort, for da en OL-søknad var aktuell forrige gang, gikk Oslo ut og sa byen ville ta en del kostnader selv, blant annet til søkerprosessen. Slik blir det ikke nå, slår Hanstad fast, men han er ikke i tvil om at det er fornuftig å ta lokaliseringsdebatten først og at idretten tar avgjørelsen på egen hånd.
Positivt
Dag Vidar Hanstad sier til NTB at han er udelt positiv til den prosessen idrettsstyret er i ferd med å starte. Alt tyder på at startskuddet for prosessen, som skal føre til en ny norsk OL-søknad, kommer til å gå på idrettsstyremøtet 3. november.
– Etter min mening er det helt urealistisk å tro at andre byer enn Oslo er aktuell i OL-sammenheng. Jeg vil vel si at det er å tro på julenissen at man skal kunne fylle hele havna i Tromsø med store cruiseskip for å få ordnet innkvarteringen. Nei, det er betraktelig mer realisme over den prosessen og de planene som er i ferd med å bli satt ut i livet nå enn hva tilfellet var forrige gang, sier førsteamanuensis Dag Vidar Hanstad.
Dersom Norge skal søke OL om 11 år må de fleste og viktigste avgjørelser tas på et ekstraordinært idrettsting til våren neste år. En eventuell statsgaranti må være på plass i januar 2014, og avgjørelsen om hvem som blir OL-vert i 2022 blir tatt av Den internasjonale olympiske komiteen (IOK) i juni 2015.
– Vi må opptre samlet og profesjonelt. Det er den eneste måten vi kan få denne saken vel i havn på, enten det ender med norsk OL-søknad eller ikke, har idrettspresident Børre Rognlien tidligere sagt til NTB.